Rosenborggata 9 A - 0356 Oslo - Telefon 907 81 521 - Epost

Advokatbistand i forbindelse med alzheimer og annen demens - litt om planlegging av alderdommen

images
Alderdom og legemlig svekkelse hører sammen, og man må avfinne seg med naturens gang. Men demenssykdom er en tilleggsbelastning som dessverre mange blir rammet av, og som får store konsekvenser både for den som rammes og nærmeste familie. Hva kan så en advokat bistå med i en slik sammenheng? Litt avhengig av utviklingen og den faktiske situasjon kan det være mye eller ingenting.
Les mer...

Samboere - vederlagskrav ved samlivsbrudd

Mens det økonomiske formuesfellesskapet mellom ektefeller er nøye regulert i Ekteskapsloven, er det fortsatt slik at der partene ikke gifter seg, men lever i samboerforhold, er lite av det økonomiske forholdet mellom dem lovregulert. Det partene erverver i fellesskap blir sameie, og sameie reguleres av Sameigeloven. Men det partene ellers ervervet under samboerforholdet, vil normalt eies alene av den som har ervervet gjenstanden. At en slik ordning kan slå skjevt ut, skal det ikke mye fantasi til for å forestille seg, særlig hvis det er snakk om oppløsning av et langvarig forhold. Les mer...

Separasjon og skilsmisse – litt om betydningen av skjæringstidspunktet

Skjæringstidspunktet (Ekteskapsloven § 60) er det tidspunkt som er avgjørende for den formue som er gjenstand for deling – det er de eiendeler og den gjeld ektefellene eier og har på dette tidspunkt som inngår i oppgjøret og er av betydning for gjeldsavleggelsen – noe vi betegner ”delingsgrunnlaget”. Erverv etter skjæringstidspunktet er oppgjøret uvedkommende, og det samme gjelder de forpliktelser ektefellene pådrar seg etter dette tidspunktet. Og tidspunktet settes til den dato da begjæring om separasjon (eller skilsmisse) kom inn til fylkesmannen, eller da samlivet ble brutt hvis dette skjedde først – og det vil det som oftest gjøre. Les mer...

Opprettelse av særeie – inngåelse av ektepakt

Hvis et ektepar vil avtale noe annet om formuesforholdet mellom dem enn felleseie, må de inngå en ektepakt, der disse forholdene blir nærmere regulert. Bestemmelsene om særeie og ektepakt finner vi i Ekteskapsloven. Samboere er henvist til å inngå samboeravtale om sine økonomiske forhold. Ektepakt om særeie, helt eller delvis, kan inngås med sikte på et forestående ekteskap, eller mens ekteskapet varer. Les mer...

Samboere og samlivsbrudd – opphør av samboerforhold – det økonomiske oppgjøret

Et samboerforhold kan bli oppløst av to grunner – brudd i forholdet eller en samboers død. Om den siste bortfallsgrunnen har vi skrevet en egen artikkel som ligger på www.advokat-hoie.no Følgelig skal denne artikkelen beskrive de økonomiske virkninger av at et samboerskap avsluttes. Vi har fortsatt ingen lov som regulerer dette forholdet. Hovedregelen er da at jeg tar det jeg hadde med meg inn i forholdet og det jeg selv har anskaffet så lenge forholdet varte. Det samme gjør du. Hvis vi har kjøpt noe sammen, gjelder Sameieloven. Min gjeld er min egen, men gjeld vi har tatt opp sammen må enten gjøres opp eller deles mellom oss.
Les mer...

Hjelpeverge – oppnevnelse av hjelpeverge når behovet oppstår

Det er mange voksne personer som på et tidspunkt i livet ikke lenger er i stand til å ivareta egne økonomiske anliggender eller rettigheter han måtte ha, på grunn av senil demens, sinnslidelse eller andre psykiske forstyrrelser, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming. I tidligere tider ble nok oftere mennesker i en slik situasjon umyndiggjort enn i dag, da rettslig besluttet umyndiggjørelse etter hvert er blitt en unntaksregel. I stedet begjæres det oppnevnt en hjelpeverge, som kan gis myndighet til å ivareta klientens anliggender i sin alminnelighet eller enkelte særlige anliggender. Det er Overformynderiet som i dag (2010) oppnevner hjelpeverger, men deres funksjon vil om et par år bli overtatt av fylkesmannsembetene, når ny og vedtatt lov om vergemål trer i kraft. Les mer...

Ektefelleskifte – betydningen av den enkelte ektefelles rådighetsdel på skifte

Når to mennesker gifter seg, har de to valgmuligheter med hensyn til økonomien i ekteskapet. De kan velge å ha såkalt felleseie, og det krever ingen spesielle handlinger. Men hvis de velger å ha særeie som økonomisk samlivsform, krever det at de inngår en formell ektepakt der særeiet nærmere beskrives. ”Felleseie” er dessuten et rettslig begrep der ordlyden og virkeligheten ikke stemmer så godt overens. Les mer...

Skifteavtale – urimelige avtaler ved skilsmisseoppgjør

Ikke alle skilsmisseoppgjør avsluttes ved at partene inngår en skriftlig avtale om skiftet dem imellom – en såkalt skifteavtale. Men der partene har vært bistått av advokat, er nok utarbeidelse av en skifteavtale hovedregelen, og vi anbefaler varmt alle som foretar et skilsmisseskifte å avslutte dette med nettopp en skifteavtale, der det dere kom frem til vedrørende delingen nedfelles skriftlig. Da avsluttes skifteavtalen for eksempel med følgende setning: Når oppgjøret mellom oss har skjedd i henhold til skifteavtalen, er boet endelig skiftet, og ingen av oss har noe mer å kreve av den andre.” Les mer...

Separasjon – advokatbistand

Avgjørelsen er truffet. Du vil skilles fra mannen din. For å komme riktig i gang, må du først kreve separasjon. Vanligvis skjer dette ved at du sender inn en separasjonssøknad til Fylkesmannen på eget skjema, eller at dere sammen sender det inn. Husk at det ikke behøver å være enighet om separasjon, dette er noe du har ensidig krav på hvis han ikke vil medvirke til separasjon. Da kan du kreve skilsmisse ett år fra separasjonsbevillingen blir gitt. Hvis dere har felles barn, må dere bestille time for obligatorisk megling før separasjonen innvilges.
Les mer...

Barnefordeling – tvister om fast bosted foreldreansvar samvær og samværsavtale


Når et parforhold ryker og det er barn med i bildet, settes begge foreldrene ofte på alvorlige prøver. De fleste klarer selv eller ved hjelp å løse utfordringene, og blir enige om hvor barnet skal bo fast eller om det skal være delt bosted.

Les mer...

Sikring av ny ektefelle – retten til å bli boende i det felles hjem

I denne artikkelen skal det redegjøres litt for en stadig mer aktuell problemstilling: Far (eller mor) skiller seg, har barn, forelsker seg på nytt og gifter seg med sin nye utkårede. Dette skjer ofte i godt voksen alder, og jeg forutsetter her at barna er myndige når ekteskapet inngås. Ny ektefelle har ofte egne barn, men ikke så sjelden er (hun) barnløs. Etter en tid dukker ofte en kjent problemstilling opp: Når den første av dem går bort, hvordan skal man sikre gjenlevende rett til å bli boende i den felles bolig? Les mer...

Litt om samboeravtaler

Etter hvert er mange samboere blitt klar over at det er noe som heter samboeravtaler, men etter vår erfaring er det aldeles for få samboere som faktisk inngår en slik avtale. Det kan være mange grunner til dette: Når mennesker flytter sammen er det meste ofte rosenrødt. ”Dette kommer til å vare evig, det er bare de andre som har behov for samboeravtaler”, har du kanskje tenkt? Eller er det slik at du egentlig ser behovet for å ha faste rammer rundt økonomiske spørsmål, samtidig som du kvier deg for å ta dette opp med din samboer i frykt for hvorledes han eller hun vil reagere?
Les mer...

Skilsmisse – det vanskelige oppgjøret – skjevdeling og lotto

En side ved et ekteskap som ryker er den rent følelsesmessige. Når den ene ektefellen først har truffet sin beslutning, er det mye hver av partene skal bearbeide. Et annet aspekt er hensynet til barna, hvor skal barna bo fast, og hva slags samvær skal den andre ha? Les mer...

Hvor skal barna bo etter et samlivsbrudd?

Et samlivsbrudd påvirker ikke bare de to partnerne som går fra hverandre, men mest av alt felles barn. Ofte vil foreldrene komme til enighet selv angående barna. Men av egen erfaring har jeg sett at dette slett ikke alltid er tilfelle; foreldre kan raskt krangle om hvor barna skal bo fast. Jeg skal her redegjøre for hva som er de viktigste rettslige aspekter ved et samlivsbrudd når det kommer til hvor barna skal bo fast.

Les mer...

Barnefordelingstvister – foreldreansvar og samvær

I artikkelen ”Hvor skal barna bo etter et samlivsbrudd?” har jeg gitt en kort redegjørelse for de viktigste rettslige forholdene angående barnas faste bosted etter et samlivsbrudd. Her skal det gis en utfyllende redegjørelse både av spørsmålet om foreldreansvar og retten til samvær.
Les mer...

Ektefeller og gjeld

I de fleste ekteskap spiller det i utgangspunktet ingen rolle hvilken ektefelle som tar opp lån, eller hvem som skal innfri gjelden. Økonomien er gjerne sammenblandet, slik at den enes gjeld i praksis også er den annens. Problemene dukker opp når Peder Ås bestemmer seg for å ta opp lån for å kjøpe drømmebilen, og Marte Kirkerud-Ås hiver seg på et cruise i det karibiske hav med venninnegjengen – på kreditt. Gjeld blir det også ofte krangel om i et skilsmisseoppgjør, da med omvendt fortegn. Ved gjeldsavleggelsen på skiftet er det nemlig for begge ektefeller om å gjøre å trekke fra så mye gjeld som mulig fra felleseiet, slik at det blir minst mulig som må deles med den annen. Les mer...

Sameie mellom ektefeller

Hvis et ektepar har felleseie, kan den enkelte erverve gjenstander som tilhører erververen i tilfelle skilsmisse og skifte, men som regnes med som en del av de verdier som da skal skiftes. Hver har sine rådighetsdeler, men begge disse legges sammen før gjeld trekkes fra og summen utgjør det pengebeløp som skal deles likt. Ektefellene kan alternativt erverve eiendeler sammen, og da eier de gjenstanden i sameie. Et sameie må oppløses når det skiftes hvis man ikke blir enige om en annen løsning. Det vil for eksempel si at felles hus (i sameie) normalt må selges dersom den ene krever det.
Les mer...

Avtaler mellom ektefeller

En avtale er en avtale, stemmer ikke det? Ikke alltid. Vi har for eksempel avtalelovens ugyldighetsbestemmelser – avtaler som det ville ”stride mot redelighet og god tro” å gjøre gjeldende, avtaler inngått under tvangsutøvelse, ved svik og annen uredelighet, og avtaler som enten ved inngåelsen eller på grunn av senere utvikling må anses som urimelige, og som kan bli gjenstand for revisjon eller bli erklært ugyldige. Så hvordan er det med avtaler inngått mellom ektefeller? Les mer...

Samboerforhold eller ekteskap?

Mange samboerpar lurer på om de juridisk sett står ”sikrere”, dersom de inngår ekteskap. Antall samboerpar har økt betydelig de siste årene. Dette har på mange områder også fått betydning for lovgivningen, ved at bestemmelser som tidligere kun omfattet ektepar, nå også omfatter samboere. På andre områder skiller fortsatt regelverket mellom ektepar og samboere. I denne artikkelen vil vi se nærmere på samboeres juridiske stilling i forhold til ektefellers juridiske stilling, innenfor enkelte utvalgte livsområder. Les mer...

Verdsettelse av fast eiendom ved skilsmisseskifte – noen alternativer til løsning uten at boligen blir solgt

Marie Aas var advokat Høies nyeste klient. Hennes langvarige ekteskap med Olaf Aas hadde lidd skipbrudd, og partene, som ikke var uvenner, forsøkte å skifte boet i fred og fordragelse. Hun og Olaf var allerede blitt enige om fordelingen av innbo og løsøre samt to hytter. Det gjensto å finne en løsning når det gjaldt deres felles bolig, og det var dette hun kom til advokat Høie for å be om bistand med. Les mer...

Skjevdeling ved skilsmisse

Grunnprinsippet for deling av felleseie er, sagt i all enkelhet, at eiendelene verdsettes, gjelden trekkes fra, og det som blir igjen deles likt mellom partene. Mange tror kanskje at det er så enkelt, men det er sjelden at et felleseiebo lar seg gjøre opp uten at andre forhold må tas hensyn til. Men kanskje du kan kreve at noe av verdiene blir holdt fullstendig utenfor skiftet – altså at du kan kreve utlagt enkelte verdier forlodds – før noe blir gjenstand for deling. Dette heter skjevdeling og er i dag svært ofte hovedregelen når det skal skiftes! Les mer...

Økonomisk forhold mellom ektefeller - felleseiebegrepet

Sålenge et ekteskap består, og det gjør vel ca. halvparten av de ekteskap som inngås ”inntil døden skiller dem ad”, tenker kanskje ikke de fleste ektepar så meget på hva det betyr å ha ”felleseie”. Dette begrepet er imidlertid så lite dekkende, at lovkomiteen som arbeidet med den nye ekteskapsloven fra 1991 faktisk foreslo å fjerne begrepet fra lovgivningen. Det hadde også de foreslått som arbeidet med den gamle loven av 1927! Bakgrunnen for dette var at ordet ”felles” ikke egentlig hadde eller har så meget med et ”fellesskap” å gjøre dersom det ender med skilsmisse. Les mer...