PRAKSISEN ER AVSLUTTET >>>> Fortvil ikke - hjelpen er her <<<<

Samboere og samlivsbrudd – opphør av samboerforhold – det økonomiske oppgjøret

Et samboerforhold kan bli oppløst av to grunner – brudd i forholdet eller en samboers død. Om den siste bortfallsgrunnen har vi skrevet en egen artikkel som ligger på www.advokat-hoie.no Følgelig skal denne artikkelen beskrive de økonomiske virkninger av at et samboerskap avsluttes. Vi har fortsatt ingen lov som regulerer dette forholdet. Hovedregelen er da at jeg tar det jeg hadde med meg inn i forholdet og det jeg selv har anskaffet så lenge forholdet varte. Det samme gjør du. Hvis vi har kjøpt noe sammen, gjelder Sameieloven. Min gjeld er min egen, men gjeld vi har tatt opp sammen må enten gjøres opp eller deles mellom oss.

Samboeravtale.
Mange samboere gjør det de bør gjøre – de oppretter en samboeravtale seg imellom, der økonomiske forhold er et vesentlig element. I en slik avtale blir det gjerne listet opp hvem som eier hva, hvem som skal bidra med hva under samlivet, og hvordan det skal forholdes med gjeld – egen gjeld og felles gjeld. Partene står i og for seg fritt til å avtale hva de vil, og avtalen vil normalt være bindende for dem begge når et brudd inntreffer.

Tvangsoppløsning i henhold til reglene i Sameieloven og Tvangsloven.
Dersom en eiendom eies av dere i fellesskap, uansett eierbrøk, og dere ikke blir enige om oppgjøret, kan hver av dere kreve dette tingsrettslige sameiet oppløst med hjemmel i Sameieloven § 15. Og her bestemmes det også at slik oppløsning skjer ved at eiendommen selges gjennom namsmyndighetene etter bestemmelsene i Tvangsloven. Hvis verdien overstiger gjelden (la oss håpe det) blir gjelden betalt og nettoen blir delt mellom dere i henhold til sameierbrøken.

Husstandsfellesskapsloven.
Blant den beskjedne lovgivningen vi har på området, kan denne loven være aktuell i en del tilfeller. Dersom såkalt sterke grunner taler for det, kan en samboer få rettigheter over det felles hjem. Det kan bety rett til å tre inn i en løpende husleiekontrakt i den andres navn, ja til og med rett til å overta selve eiendommen eller den delen av den som tilhører den andre. Kravet om sterke grunner innebærer at det skal mye til før et slikt krav vil bli akseptert av domstolen. Men hvis særlige grunner finnes å foreligge, kan en av partene få bruksrett til den annens bolig. Med særlige grunner menes noe mer enn gode grunner, men det er et mindre strengt krav enn sterke grunner. Man kan for eksempel tenke seg at mor blir boende i det felles hjem sammen med barna i noe som han mente kun var en overgangsordning, men som domstolen fastslår skal gjelde for en bestemt periode av hensyn til barna, og hvis mor attpåtil lider av en varig sykdom og for eksempel er uføretrygdet, vil en slik løsning fremstå som en mulighet.

Fritak for dokumentavgift.
Hvis partene eide felles bolig i sameie, og de blir enige om at mor skal få kjøpe ut far, slipper mor å betale dokumentavgift til staten, og sparer følgelig 2.5 % på toppen av kjøpesummen. Dette er et resultat av en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2007.

Vederlagskrav når et samboerforhold oppløses.
Verden er sjelden ”A4”. Et samboerforhold kan være kort- eller langvarig. Særlig der forholdet har vart mange år vil ofte det skje at den ene samboeren fremmer et såkalt vederlagskrav mot den andre når oppgjøret skal skje. Vederlagskrav mellom samboere er ikke lovfestet, de utgjør tvert imot det vi kaller for ulovfestede krav, og slike utvikler seg gjerne gjennom rettspraksis. Hvis du bruker alle dine inntekter gjennom år på å fø på familien, mens jeg bruker mye av mine inntekter til å berike meg selv med bil og hytte som jeg kjøper for min egen inntekt, vil det kunne fremstå som svært urettferdig at jeg skiller lag med deg med en betydelig formue, mens du blir stående på bar bakke. Og hvis jeg i en slik situasjon har benyttet egne inntekter til å nedbetale all gjeld på mitt hus, som er mitt alene, kan jeg også fremstå som en holden mann med krav på hele verdistigningen attpå til. Du er fremdeles like blakk. I slike tilfeller bør du fremme et vederlagskrav mot meg, og ha kunne ha en viss forventning om å få gehør i domstolsapparatet. Men det må foreligge oppfyllelse av to betingelser: Jeg må ha fått en berikelse gjennom din innsats, og ikke min alene. Og det skal foretas en rimelighetsvurdering. Er det, alle forhold tatt i betraktning, rimelig at du får en viss kompensasjon? Hvis min berikelse fremstår som betydelig, kan vederlagskravet ditt også bli høyt.

Nærmere om rimelighetsvurderingen.
Du må ikke miste utgangspunktet av syne: Mitt er mitt og ditt er ditt. For å få tilkjent et vederlag må det da, alle forhold tatt i betraktning, fremstå som nokså urimelig om ikke du blir tilkjent et beløp som vederlag for din innsats. Noen stikkord her er: samboerforholdet har vært langvarig, min fordel må fremstå som mer enn liten, og hva slags fordel det er snakk om får også betydning. Normalt snakker vi om en økonomisk fordel. I tillegg vil det også kunne være relevant hvilke behov du faktisk har i fremtiden, nå som vårt tyveårige samboerforhold avsluttes. Forholdene varierer gjerne fra sak til sak, og avgjørelsen vil bære preg av en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.


Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no


Nettstedet bruker cookies fra Google for å måle og analysere trafikken. Alle data er anonymisert.