PRAKSISEN ER AVSLUTTET >>>> Fortvil ikke - hjelpen er her <<<<
Foreldreansar og samvær

Ny høyesterettsdom om samvær: far nektes samvær med datter

samvarsnekt
Høyesterett stadfestet i dom avsagt 23. oktober 2013 lagmannsrettens dom om at far til en datter på fem år overhodet ikke skal ha samvær. Dommen vekker oppsikt fordi det ikke var forhold på fars side som skulle tilsi at han ikke skal ha samvær med sin datter. Høyesterett avgjorde saken på grunnlag av at barnets mor hadde meget sterke motforestillinger til samværet mellom far og datter.
Les mer...

Oversikt over vedtatte, ikke ikrafttrådte endringer i barneloven – barneperspektivet i foreldretvister

barneloven
Lovgiver vedtok i juni 2013 flere endringer i barneloven. Endringsloven er i skrivende stund, november 2013, ikke satt i kraft, og vi har i mellomtiden fått en ny regjering og ny stortingssammensetning.
Lovgiver vedtok i juni 2013 flere endringer i loven. Lovendringenes hovedmålsetning er iht. lovproposisjonen Endringer i barnelova – barneperspektivet i foreldretvister å gi barn bedre beskyttelse i barnefordelingssaker der barna risikerer å bli utsatt for vold, seksuelle overgrep eller bli behandlet på måter som utsetter barnas fysiske eller psykiske helse for skade eller fare.
Les mer...

Muligheten for å få ny dom vedrørende foreldreansvaret, fast bosted og samvær – endringsavgjørelser etter barneloven § 64

barnerom_alvhem3-600x399
De fleste sivile søksmål avsluttes enten ved at partene inngår rettsforlik eller utenrettslig forlik eller ved at domstolene avsier rettskraftig dom. At en dom er rettskraftig, vil normalt innebære at nytt søksmål vedrørende det samme forhold ikke kan reises på nytt – en rettskraftig dom er endelig. Men i saker etter barneloven er det annerledes. Her har vi en sikkerhetsventil i lovens § 64 som gjør det mulig for en part å reise ny sak om de samme forhold som er avgjort tidligere – naturligvis på visse betingelser. Det fremgår av bestemmelsen at (ny) dom bare kan avsies når særlige grunner taler for det. Les mer...

Ektepakt – hva kan gyldig avtales?

ektepakt
Hvis to ektefeller ønsker å gjøre forandringer i formuesordningen mellom seg, må en slik avtale for i det hele tatt å være gyldig, inngås i form av en ektepakt. Inngåelse av ektepakt er nøye regulert i Ekteskapslovens § 42. Vi har tidligere publisert flere artikler om ektepakter som du finner her på nettstedet.

Det er mye man kan avtale, og også mye man ikke kan avtale! Hvis en ektepakt strider mot ekteskapslovens bestemmelser, vil den være ugyldig, helt eller delvis. I juni 2012 avsa Norges Høyesterett en interessant dom om grensen for hva som rettsgyldig kan avtales i en ektepakt. Les mer...

Hvor skal barnet bo fast etter hovedomsorgsforelders død?

jenterom
Norges Høyesterett avsa i november 2011 en meget interessant dom i en sak der en 7-år gammel pikes mor var død, og det hadde oppstått tvist om hvor jenta nå skulle bo fast. Mor hadde vært hovedomsorgsperson for sin datter, og hadde foreldreansvaret alene. Datteren hadde hatt jevnlig samvær med sin biologiske far en del år, og han ble ansett vel skikket til å være ny hovedomsorgsperson.



Les mer...

Barn og pass – litt om bestemmelser i passloven og barnelovens bestemmelser om utenlandsreiser med barnet

pass
Barn må ha egne pass, og det anbefales også for reiser innenfor Schengen-området, fordi pass, både for voksne og barn, er eneste gyldige legitimasjon for norske borgere i utlandet. Hvis foreldrene har felles foreldreansvar, må normalt begge samtykke til utstedelsen. Hva hvis den ene nekter å medvirke til at barnet får utstedt pass? Det kan du lese mer om nedenfor. Vilkårene for å få utstedt pass fremgår for øvrig av bestemmelsene i passloven. Slik informasjon er enkelt tilgjengelig på nettet, og jeg går ikke nærmere inn på formalitetene i denne artikkelen.
Les mer...

Nettstedet bruker cookies fra Google for å måle og analysere trafikken. Alle data er anonymisert.