PRAKSISEN ER AVSLUTTET - Les mer her

Samboere og krav på vederlag ved brudd – to nye høyesterettsdommer

samlivsbrudd
Det er fortsatt svært store forskjeller på den rettsbeskyttelse Ekteskapsloven gir folk som har vært gift og så skilles, og samboere som kommer i en bruddsituasjon.

Norges Høyesterett avsa 19. september 2011 to nye dommer vedrørende brudd og der den ene mente seg berettiget til et vederlag fra den andre, et såkalt vederlags- eller berikelseskrav. I den første saken hadde partene inngått en oppgjørsavtale, men den som fortsatt mente å kunne fremme et vederlagskrav, krevet at avtalen skulle lempes med hjemmel i Avtaleloven § 36, som gjelder urimelighet på formuerettens område. Les mer...

Aldersdiskriminering

jobb
– ny dom fra Norges høyesterett drøfter og fastsetter gjeldende rett på området når bedriftens aldersgrense er satt til 67 år

Arbeidsmiljølovens hovedregel om aldersgrense for ansatte

Da ny Arbeidsmiljølov ble vedtatt i 2005, ble det inntatt en bestemmelse om aldersdiskriminering i § 15-7.

Arbeidstaker er som hovedregel vernet mot oppsigelse inntil han/hun fyller 70 år. Men loven inneholder også en unntaksbestemmelse i § 13.3 annet ledd. Les mer...

Dødsboskifte

peis
– kan gjenlevende ektefelle få utlagt (overta) den felles faste bolig til seg på skifte med førstavdødes særkullsbarn når barna krever å få farens eiendom utlagt til seg? Forståelsen av skifteloven § 63, 2. Ledd

Et nå helt vanlig spørsmål som oppstår når to godt voksne mennesker gifter seg, og en eller begge har vært gift tidligere eller uansett har egne barn, er hvordan man kan sikre ny ektefelle retten til å bli boende i det felles hjem, uansett hvem som har brakt det inn i ekteskapet. Her kan du lese mer om den problematikken i artikkelen Sikring av ny ektefelle – retten til å bli boende i det felles hjem. (Der gjennomgås muligheten for gjenlevende til å bli sittende i uskiftet bo). Les mer...

Barn og pass – litt om bestemmelser i passloven og barnelovens bestemmelser om utenlandsreiser med barnet

pass
Barn må ha egne pass, og det anbefales også for reiser innenfor Schengen-området, fordi pass, både for voksne og barn, er eneste gyldige legitimasjon for norske borgere i utlandet. Hvis foreldrene har felles foreldreansvar, må normalt begge samtykke til utstedelsen. Hva hvis den ene nekter å medvirke til at barnet får utstedt pass? Det kan du lese mer om nedenfor. Vilkårene for å få utstedt pass fremgår for øvrig av bestemmelsene i passloven. Slik informasjon er enkelt tilgjengelig på nettet, og jeg går ikke nærmere inn på formalitetene i denne artikkelen.
Les mer...

Saker etter barneloven – hvor skal de gå for retten – verneting i slike saker

Hvis foreldre er uenige om hvem som skal ha foreldreansvaret, om hvor barnet skal bo fast, eller om samværet, kan hver av dem reise sak for retten, såfremt foreldrene kan fremlegge gyldig meklingsattest. Og Barneloven sier videre at slike søksmål må reises for den domstol der barnet har alminnelig verneting – og barnets alminnelige verneting bestemmes av reglene i tvisteloven § 4. I alminnelighet betyr dette at sak må reises i den rettskrets der barnet har sitt faktiske bosted.
Les mer...

Samboere - vederlagskrav ved samlivsbrudd

Mens det økonomiske formuesfellesskapet mellom ektefeller er nøye regulert i Ekteskapsloven, er det fortsatt slik at der partene ikke gifter seg, men lever i samboerforhold, er lite av det økonomiske forholdet mellom dem lovregulert. Det partene erverver i fellesskap blir sameie, og sameie reguleres av Sameigeloven. Men det partene ellers ervervet under samboerforholdet, vil normalt eies alene av den som har ervervet gjenstanden. At en slik ordning kan slå skjevt ut, skal det ikke mye fantasi til for å forestille seg, særlig hvis det er snakk om oppløsning av et langvarig forhold. Les mer...

Separasjon og skilsmisse – litt om betydningen av skjæringstidspunktet

Skjæringstidspunktet (Ekteskapsloven § 60) er det tidspunkt som er avgjørende for den formue som er gjenstand for deling – det er de eiendeler og den gjeld ektefellene eier og har på dette tidspunkt som inngår i oppgjøret og er av betydning for gjeldsavleggelsen – noe vi betegner ”delingsgrunnlaget”. Erverv etter skjæringstidspunktet er oppgjøret uvedkommende, og det samme gjelder de forpliktelser ektefellene pådrar seg etter dette tidspunktet. Og tidspunktet settes til den dato da begjæring om separasjon (eller skilsmisse) kom inn til fylkesmannen, eller da samlivet ble brutt hvis dette skjedde først – og det vil det som oftest gjøre. Les mer...

Utdeling fra uskiftebo - gave eller gavesalg av fast eiendom – hvem må saksøkes?

Arveloven § 19 regulerer konsekvensene av ulovlige gaveutdelinger eller salg av fast eiendom til underpris. I denne artikkelen, som har sitt utspring i to helt ferske høyesterettsdommer (fra 2010 og 2011), legger vi til grunn at en konkret transaksjon kan angripes i medhold av § 19. (Transaksjoner som kan angripes må dreie seg om gave eller gavesalg, og mottakeren må ha handlet uaktsomt – visst om eller burde visst om gaveelementet). Spørsmålet som her skal drøftes nærmere, er hvem som i så fall må saksøkes. Les mer...

Demens og manglende rettslig handleevne - ugyldige disposisjoner – testament

Vi tenker oss en barnløs gammel dame – kaller henne Netti. Netti bor på et bo- og behandlingssenter der hun har egen liten leilighet. Alt det praktiske blir tatt hånd om av personalet og hun får servert mat. Så selv om hun i en alder av 89 år er blitt svært skrøpelig og har mange plager, er hun fortsatt fornøyd med å slippe å bli flyttet på et pleiehjem. Hovedproblemet hennes er at hun er blitt fryktelig glemsk og ikke alltid synes å være like godt orientert om tid og rom. Hun har ikke fått oppnevnt hjelpeverge, for hennes søster Ida har i årevis hatt en fullmakt til å betale løpende regninger. Kanskje derfor har spørsmålet ikke blitt satt på spissen? Les mer...