Mange eldre avslutter dessverre livet med å bli demente. Tenk på alle dem som får diagnosen Alzheimer. Siden kommunen da grovt sett vil legge beslag på ca. 85 % av mors inntekter, (formuen får den ikke røre) er det viktig å planlegge denne siste livsfasen nøye. Ved at mor skriver en fullmakt mens hun er klar eller i et klart øyeblikk, vil alt kunne legges til rette for at barna kan fordele arv fra avdød far og også mors midler fra et uskiftebo hvis det synes fornuftig.
Les mer...

Stikkord: familie|fullmakt|verge|hjelpeverge|gaver|arv

I henhold til gjeldende regler tar en samboer ikke arv etter den andre, hvis ikke partene har opprettet testament til fordel for hverandre. Men i høst ble det fremlagt forslag som vil styrke samboeres rettslige stilling når de har felles barn, og også innfører en begrenset rett for gjenlevende samboer til å bli sittende i uskiftet bo med felles barn. Men både arveretten og retten til uskifte er begrenset i forhold til reglene som gjelder for gifte. Les mer...

Stikkord: samboere|arv

Døden kommer ofte brått. Plutselig sitter du der og alt dere hadde snakket om som syntes nødvendig for å sikre deg mot avdødes særkullsbarn hadde dere ikke gjennomført mens han levde. Etter 25 gode år sitter du igjen med mange gode minner, men kanskje ikke så meget mer. Konsekvensene av ikke å ta de nødvendige skritt til sikring av lengstlevendes egen alderdom kommer kanskje like brått på som døden gjorde, og kan ramme deg like nådeløst. Les mer...

Stikkord: dødsfall|uskiftet bo|skjevdeling|ektepakt

Den 7. oktober 2008 la regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2009. Dersom forslaget til nye arveavgiftssatser blir vedtatt, bør foreldre vente med å gi barn arveavgiftspliktige gaver eller arveforskudd til etter den 1. januar 2009, når de nye reglene i tilfelle trer i kraft.

Hvilke ytelser er arveavgiftspliktige?
I utgangspunktet er all arv gjenstand for arveavgiftsplikt. Et praktisk unntak er arv til ektefelle eller samboer. Videre er gaver til visse mottagere gjenstand for arveavgiftsplikt. Forskudd på arv er i arveavgiftsretten likestilt med gaver.

Foto: © Stortingsarkivet/Teigens fotoatelier as. Les mer...

Stikkord: arveavgift

Det er ikke uvanlig at det hefter tinglyste klausuler på eiendommer som forbyr eller begrenser eiers rett til å bebygge eller endre nåværende bebyggelse på eiendommen. Slike klausuler gir ofte anvisning på at eiendommens bebyggelse til enhver tid skal være ”villamessig”, gjerne kombinert med bestemmelser om villaens maksimale høyde. Slike klausuler tinglyses gjerne på de nye eiendommene i forbindelse med utparsellering, etter bestemmelse fra grunneier. Men det er intet i veien for at to eller flere naboer i et strøk avtaler og tinglyser gjensidige klausuler for å forhindre at strøket endrer karakter eller fortettes. Problemene oppstår når klausulen strider mot kommunens reguleringsplan, som i regelen er bindende for alle straks de er vedtatte.
Les mer...

Stikkord: villaklausuler|kommuneplaner

Det føles som om det er lenge, lenge siden jeg skrev en avisartikkel om dyrehold i leiligheter. Er det fem år siden? Mye vann har rent i havet siden den tid, og vi har fått flere interessante dommer angående de nokså nye lovbestemmelsene i borettslagsloven, eierseksjonsloven og husleieloven. Alle lover har identisk lovtekst. At dette temaet berører mange mennesker i hele Norge er et faktum, og likeledes er det et faktum at følelsene i slike saker ofte settes kraftig i sving mellom alle aktørene i tvisten. Les mer...

Stikkord: hund|katt|dyrehold|borettslag|leilighet|kjæledyr

”Hunden er menneskets beste venn”, det er noe vi nærmest fikk inn med morsmelken. Men hundehold i leiligheter fører ofte til problemer, jfr. tidligere artikkel om dette temaet. Men hva med kattehold? Huskatter vet vi jo at menneskene har hatt i tusener av år, og de har vært til både nytte og glede for sine eiere. Selv i byene, har kattehold uomtvistelig vært til nytte når det gjelder mus og rotteplager, og er det vel den dag i dag. Les mer...

Stikkord: hund|katt|borettslag|leilighet

Om lag 300.000 stolte eiere av bolighus og fritidshus er ikke stolte eiere av tomten huset står på. Det dreier seg naturligvis om tomtefestere, som kun har leierett til tomten. Tomtefesteloven er imidlertid etter en rekke lovendringer de seneste år gjort meget festervennlig, ved å gi festere rett til å innløse tomten på nærmere vilkår. Å innløse tomten vil si at festeren overtar eiendomsretten til tomten, og at det settes strek over festeavtalen.
Les mer...

Stikkord: innløsning|festetomter|innløsing|tomt|feste

Den siste borgerlige regjeringen gikk faktisk til valg med løfte om lavere arveavgift! Den ville øke fribeløpene til det dobbelte, og det neste intervallet(innslagspunktet) på samme måte. Dessverre kom ikke denne lille ”revolusjonen” tydelig frem i valgkampen – det var ”fortsatt lav rente” som var parolen. Men fribeløpene ville blitt 500.000 fra hver av foreldrene, med de neste 600.000 fra hver kun gjenstand for 8 % arveavgift. En betydelig lettelse for vanlige mennesker, men langt fra godt nok allikevel! Les mer...

Stikkord: arveavgift

Lengstlevende ektefelle har etter loven rett til å ta over førstavdødes bo uskiftet. At lengstlevende overtar og sitter med boet uskiftet, vil si at skiftet utsettes – vanligvis til lengstlevende går bort. Uskiftereglene er svært praktiske. Det ville være for ille om lengstlevende skulle være tvunget til å selge boligen for å få råd til å løse ut førsteavdødes særkullsbarn, men slik er faktisk lovens hovedregel dersom man ikke på forhånd har funnet frem til andre løsninger.
Les mer...

Stikkord: uskiftet bo|særkullsbarn|ektefeller|særeie|felleseie

En side ved et ekteskap som ryker er den rent følelsesmessige. Når den ene ektefellen først har truffet sin beslutning, er det mye hver av partene skal bearbeide. Et annet aspekt er hensynet til barna, hvor skal barna bo fast, og hva slags samvær skal den andre ha? Les mer...

Stikkord: felleseie|ektefeller|skilsmisse|skjevdeling

De fleste ekteskap varer til den ene ektefellen dør. Når den ene ektefellen dør, går hans eller hennes eiendeler over på arvingene. Blant arvingene finner vi den lengstlevende ektefellen, som ofte foretrekker å sitte i uskifte. Dersom lengstlevende sitter i uskifte, utsettes skiftet og lengstlevende får da full disposisjonsrett over avdødes eiendeler. Ved reglene om uskifte prioriteres lengstlevendes interesser. Økonomien blir ikke revet opp, men fortsetter som før. Reglene om uskifte finner vi i arveloven.
Men i noen tilfeller vil et skifte skje straks mellom avdødes arvinger og lengstlevende ektefelle. Hvilke regler som gjelder ved et slikt skifte, kan være vanskelig å få en oversikt over. Denne artikkelen vil derfor gi en oversikt over de viktigste reglene. Les mer...

Stikkord: ektefeller|skifte|død

Et samlivsbrudd påvirker ikke bare de to partnerne som går fra hverandre, men mest av alt felles barn. Ofte vil foreldrene komme til enighet selv angående barna. Men av egen erfaring har jeg sett at dette slett ikke alltid er tilfelle; foreldre kan raskt krangle om hvor barna skal bo fast. Jeg skal her redegjøre for hva som er de viktigste rettslige aspekter ved et samlivsbrudd når det kommer til hvor barna skal bo fast.

Les mer...

Stikkord: barn | skilsmisse| samlivsbrudd

I artikkelen ”Hvor skal barna bo etter et samlivsbrudd?” har jeg gitt en kort redegjørelse for de viktigste rettslige forholdene angående barnas faste bosted etter et samlivsbrudd. Her skal det gis en utfyllende redegjørelse både av spørsmålet om foreldreansvar og retten til samvær.
Les mer...

Stikkord: barn|skilsmisse| samlivsbrudd| foreldreansvar|samvær