PRAKSISEN ER AVSLUTTET >>>> Fortvil ikke - hjelpen er her <<<<

Pernille Aas blir enke i ung alder – kan hun - og bør hun i så fall sitte i uskiftet bo?

Det var duket for nok et drama i familien Aas. Onkel Otto Aas ble, i sin beste alder, drept i en bilkollisjon. For mange år siden var han blitt skilt, og så hadde han truffet Pernille. Det var stor aldersforskjell mellom disse to, men så var det dette med kjærligheten, da…… Da de giftet seg, var Pernille barnløs, mens Otto hadde to barn fra sitt første ekteskap. Pernille og Otto fikk også to barn sammen, som nå var blitt åtte og 10 år gamle.

Da ekteskapet ble inngått, ble det, (som så ofte), ikke planlagt så mye med døden for øyet. Plutselig var situasjonen uoversiktlig for Pernille, som søkte bistand hos advokat Høie. Boet inneholdt en del verdier, og Pernille håpet at hun kunne sitte i uskiftet bo med eiendelene, slik at alt annet det tragiske som hadde skjedd kunne fortsette mest mulig som før.

Ottos to særkullsbarn var blitt myndige, så noe problem med Overformynderiet ville det ikke bli. Hadde de vært mindreårige, kunne de (hvis de ville), med samtykke fra Overformynderiet gitt Pernille rett til å sitte i uskifte. Nå var heller problemstillingen i forhold til dem om de ville tillate at boet ikke ble skiftet. Pernille og særkullsbarna sto for så vidt på god fot med hverandre, men de var i etableringsfasen og kunne godt tenke seg å motta arven straks, hvilket de da også hadde juridisk krav på. Ingen har rett til å sitte i uskifte med særkullsbarn uten at de samtykker til dette.
Det ble viktig å få full oversikt over boets verdier, og dessuten følte ikke advokat Høie seg sikker på at en uskifteløsning faktisk ville være den beste for Pernille, selv om særkullsbarna skulle gi samtykke til dette. Pernille var tross alt ikke mer enn 37 år gammel, og hvis hun kom til å gifte seg på nytt, ville det i hvert fall utløse en plikt til å skifte med Ottos særkullsbarn på det tidspunktet, og med sine egne barn også, om ikke disse da allikevel ville tillate henne å sitte med verdiene uskiftet.
Det var betydelige verdier i boet, men det var også en god del gjeld. Ellers hadde Otto tegnet en stor livsforsikringspolise der Pernille var begunstiget. Denne, forklarte advokaten, ville ikke gå inn i arveoppgjøret i det hele tatt, men dersom hun ble sittende i uskifte ville også denne type verdier være en del av uskifteboet. Otto hadde for øvrig hatt med seg betydelige verdier inn i ekteskapet, mens Pernille ikke hadde stort mer enn klær og andre bruksgjenstander, fattig ”studentrotte” som hun den gang var! Hun hadde tatt provisorutdannelse, og arbeidet i en ledende stilling på et apotek – en stilling med god lønn.

Huset der familien hadde bodd, ble vurdert til en markedsverdi på kr. 5.000.000. Det heftet gjeld på kr. 2.000.000 på huset – et lån Otto selv hadde tatt opp og nedbetalt på. Selv om mye av innboet også var verdifullt, gikk det an å dele ut litt av Ottos malerisamling til hans egne barn, og også å fordele en del sølvtøy og andre gjenstander, så her lå det ikke noe problem. Det fremkom også en oversikt over en del investeringer Otto hadde gjort, og i de oppgangs-tidene som hadde vart noen år nå, hadde disse utviklet seg svært positivt. Pernille fikk oppgitt en samlet verdi på porteføljen på ca. kr. 4.000.000!
Med tanke på at du er så ung, Pernille, sa advokat Høie, tror jeg du skal vurdere å skifte helt eller delvis med Ottos særkullsbarn. Her er det for det første et felleseiebo som skal fordeles, slik at du automatisk faktisk er eier av halvparten av boets netto etter fradrag for gjelden. Videre er du arving etter Otto, du også, og du arver _ av det han etterlater seg på skiftet. Otto kunne faktisk – dersom han hadde opprettet et testament – tiltestamentert deg sin frie tredjedel av boet. Nå er ikke det tilfellet her, så du skal ha 5/8 deler av det totale bo. Resten, 3/8, skal deles mellom de fire barna, men med dine egne barn kan du sitte i uskifte. Vi fordeler løsøret mellom dere og setter opp en skifteavtale om både dette og resten.
Pernille måtte jo være enig med advokat Høie i at så lenge Ottos særkullsbarn var i en etableringsfase, ville det være urimelig å legge dem under noe press vedrørende uskifte, og særlig fordi boet omfattet så store verdier.

En annen sak er viktig, sa advokat Høie. Du har mottatt en hytte ved sjøen mens dere var gift. Denne kan du skjevdele, og altså holde utenom din egen halvpart av felleseiet. Hvis du blir sittende i uskifte, kan du imidlertid ikke kreve skjevdeling ved et fremtidig skifte! Denne fellen unngår du også ved å skifte nå med særkullsbarna!

Hva skulle så særkullsbarna motta i arv bortsett fra løsøret som ble fordelt? Felleseieboet inneholdt fast eiendom og investeringer verdt kr. 9 millioner, mens gjelden på 2 skulle trekkes fra. Det ble altså en netto i boet på 7 millioner. 3.5 millioner tilhørte Pernille som hennes andel av felleseiet, og dessuten skulle hun arve _ av det samme arvebeløpet etter Otto – det ble 875.000. Resten, 2.625.000 skulle så deles i fire deler, hvorav særkullsbarna skulle ha hver sin fjerdedel nå som pliktdelsarv – det ble 656.250 på hver av dem. Ved å utbetale disse totalt 1.312.500 blanke kroner ville skiftet med dem være gjennomført! Det lot seg jo gjøre ved å selge noen verdipapirer…

Du store verden, sa Pernille da hun fikk se regnestykket; jeg hadde aldri drømt om at jeg kunne slippe så billig fra et skifte. Ikke bare det, sa advokaten, men du kan fortsette å bo i huset med dine egne barn som før dersom det er ønskelig, for livsforsikringen du mottar vil dekke både gjeldsnedbetaling og vedlikehold av huset. Men skulle den tid en gang komme at du treffer en ny mann, må du love meg at du vurderer å lage en ektepakt dersom du skal gifte deg igjen. Og skulle du inngå samboerskap, er det helt vesentlig å få laget en samboeravtale som gjør det klart hva du eier og som altså tilhører deg og barna dine alene. Du må også huske på at hvis du gifter deg igjen, så må du altså normalt skifte med dine egne barn. Det behøver du etter dagens lovgivning ikke gjøre hvis du får deg en samboer!
Uskifte betyr nettopp det som ordet indikerer – nemlig at selve skiftet utsettes. For enker eller enkemenn i høyere alder vil det ofte være vanskelig å gjennomføre et skifte uten at hele tilværelsen snus på hodet, og særlig der selve boet enten ikke omfatter betydelige verdier, eller der, som så ofte, mesteparten av verdien ligger nettopp i den inntil dødsfallet felles boligen som man ikke ønsker å fraflytte.

Til slutt, rundet advokat Høie av, hvis du hadde fått sitte med dette boet uskiftet og så ønsket å gifte deg igjen om fem eller ti år, måtte du altså skifte med alle barna. Hvis da huset var steget betydelig i verdi mens investeringene hadde falt, ville du ha måttet selge huset for å kunne gjennomføre et skifte da, og du ville kommet vesentlig dårligere ut. Nå får ungdommene etableringshjelp og alle har grunn til å være fornøyde med selve skiftet, selv om omstendighetene rundt det naturligvis er tragisk nok.


© 2005 Ole Christian Høie, Advokat








 

Nettstedet bruker cookies fra Google for å måle og analysere trafikken. Alle data er anonymisert.