Rosenborggata 9 A - 0356 Oslo - Telefon 907 81 521 - Epost

Grandonkel Theodor avgår ved døden og arvespørsmål oppstår

En dag våknet familien Holm til den triste nyheten at grandonkel Theodor var gått ”ur tiden”, gammel og mett av dage. Theodor ble åttiseksårgammel, og hadde vært sprek til det siste. Det var et par ting som var spesielle med dette dødsboet. For det første hadde han aldri vært gift, og det var følgelig ingen livsarvinger etter ham. For det andre var han en holden mann, som også hadde mange penger ”på bok”.

De nærmeste arvingene syntes da å være Theodors søsken (og eventuelt) deres respektive etterkommere, dersom det da ikke skulle dukke opp et testament. To av søsknene var gått bort tidligere, men begge etterlot seg livsarvinger som da kom inn i deres sted. Søsteren, tante Maja, levde fortsatt, men hun var så gammel og skrøpelig at hun hadde fått oppnevnt hjelpeverge fra Overformynderiet til å ta seg av sine økonomiske saker.
Lars Holm så ut til å skulle arve _ part av boet, siden han var enebarn etter Theodors bror Oscar. Han vurderte allerede å avslå noe eller hele arvelodden sin til sine egne barn, både fordi han ikke selv hadde noe behov for arven, og fordi han hadde forstått at dette ville kunne føre til redusert samlet arveavgift til det offentlige. Men først måtte familien gå gjennom Theodors personlige etterlatenskaper i tilfelle det faktisk skulle foreligge et testament.

Hjemme hos ham fant de en mengde papirer i skrivebordet – samlet hulter til bulter gjennom et langt liv. Det dukket opp en testamentskopi!, som daterte seg tilbake til 1972, og dersom denne ga uttrykk for hans siste vilje, ville fordelingen av arven bli ganske annerledes enn ”arvingene” hadde tenkt seg. Nøkkel til bankboks fant de også, og med samtykke fra Skifteretten ble boksen behørig åpnet og gjennomgått av Lars, som representant for arvingene, sammen med bankens ansvarlige for bankboksoppbevaring.
Pussig nok lå det ikke noe originaltestament i boksen, og ikke lot det seg etterspore noe annet sted heller…… Advokaten som hadde vært behjelpelig med utarbeidelsen av testamentet var selv for lengst død, og ved henvendelse til hans etterkommer fantes det ikke noe originaleksemplar der heller. Hva nå – det ble det brennende spørsmålet.

At det i sin tid var blitt skrevet et testament var åpenbart, for det var bekreftet av vitner på behørig vis. Men det var 14 år siden det var blitt opprettet, og hvis man ikke fant noen original, kunne kopien gjøre nytten rent juridisk? Og var det sannsynlig at testamentet fortsatt ga uttrykk for Theodors siste vilje da han gikk bort??
De fant ingen notater eller andre kommentarer knyttet til arveforholdene. Ordlyden i testamentet vedrørende arvens fordeling lød som følger: ”Jeg kommer neppe til å etterlate meg livsarvinger, og jeg bestemmer i så fall som min siste vilje at mine søsken ikke skal ta arv etter meg, men at i stedet deres barn igjen skal være hovedarvinger i mitt bo. Først skal det imidlertid settes av et beløp på kr. 250.000.-, indeksregulert frem til dødsfallet i.h.t. utviklingen i konsumprisindeksen til Den Norske Turistforening. Videre ønsker jeg at kr. 50.000.-, indeksregulert på samme måte, skal tilfalle Foreningen for Ufrivillig Barnløse og kr. 50.000.- indeksregulert til Foreningen Retten til en Verdig Død, såfremt disse organisasjonene fortsatt eksisterer ved min bortgang.”

Plutselig fremsto Kari Holm som direkte arving i boet etter onkel Theodor sammen med sin søster Petronella, begge skulle dele _ av den arven som var i behold etter utdelingen av de ”milde gaver”. Det var i alt 6 ”barnebarn” etter Theodor, og Kari Holm henvendte seg til advokat Høie for å få hjelp med spørsmålet om testamentkopien var gyldig, om disse foreningene faktisk hadde forrang fremfor familien, og for også ellers få hjelp til avviklingen av boet.

Det ble avholdt et møte på advokat Høies kontor, der alle de begeistrede unge menneskene var til stede. De ble enige om å overlate bestyrelsen og avviklingen av boet til advokaten. Han gjorde det klart at så lenge det ikke forelå indikasjoner på at det var opprettet et nytt testament, og heller ingen andre notater som ga uttykk for andre ønsker, ville testamentskopien være gyldig og bindende. Alt var formelt gjort riktig, og de organisasjonene som var ført opp som arvinger skulle ha sine andeler før resten ble å fordele mellom de seks ”barnebarna”.

Særlig gaven til Turistforeningen hadde ”lagt på seg” betraktelig på de mer enn tredve årene som var gått etter testamentets opprettelse, men det var kontanter nok til å betale dem ut direkte, etter at arvingene hadde overtatt ansvaret for Theodors mulige gjeld – som det viste seg var 0. Etter at innboet var fordelt mellom dem, ble huset solgt, og det var en stor netto pott til fordeling mellom dem. ”Over natten” var de faktisk blitt millionærer alle sammen……
Det er nok ikke alle dødsboer med så mange arvinger der alt går like greit for seg, men det er en annen historie…….

© 2004 Ole Christian Høie, Advokat