PRAKSISEN ER AVSLUTTET >>>> Fortvil ikke - hjelpen er her <<<<

Ektepakt – hva kan gyldig avtales?

ektepakt
Hvis to ektefeller ønsker å gjøre forandringer i formuesordningen mellom seg, må en slik avtale for i det hele tatt å være gyldig, inngås i form av en ektepakt. Inngåelse av ektepakt er nøye regulert i Ekteskapslovens § 42. Vi har tidligere publisert flere artikler om ektepakter som du finner her på nettstedet.

Det er mye man kan avtale, og også mye man ikke kan avtale! Hvis en ektepakt strider mot ekteskapslovens bestemmelser, vil den være ugyldig, helt eller delvis. I juni 2012 avsa Norges Høyesterett en interessant dom om grensen for hva som rettsgyldig kan avtales i en ektepakt. Les mer...

Uskiftet bo – ugyldige disposisjoner over boets midler – også disposisjoner foretatt av arving før dødsfallet

loppemarked
De fleste er nok kjent med at når lengstlevende ektefelle ikke skifter boet etter avdøde straks, men velger å overta det i uskifte, så rår lengstlevende i utgangspunkt over hele boet som en eier. Det er imidlertid i arveloven nedfelt enkelte begrensninger i disposisjonsretten. Her skal vi først se litt på disse bestemmelsene, men skal videre også se litt på disposisjoner gjort av andre – gjerne barn av lengstlevende foretatt på vegne av denne. Og, dessverre, i en del saker dukker det opp disposisjoner foretatt av arvingen med det formål å berike seg og sin familie på de andre arvingenes bekostning mens (mor) fortsatt lever og uskifteboet består. Les mer...

Hvor skal barnet bo fast etter hovedomsorgsforelders død?

jenterom
Norges Høyesterett avsa i november 2011 en meget interessant dom i en sak der en 7-år gammel pikes mor var død, og det hadde oppstått tvist om hvor jenta nå skulle bo fast. Mor hadde vært hovedomsorgsperson for sin datter, og hadde foreldreansvaret alene. Datteren hadde hatt jevnlig samvær med sin biologiske far en del år, og han ble ansett vel skikket til å være ny hovedomsorgsperson.



Les mer...

Samværsrett for andre enn barnets foreldre

barn-samvar
Norges Høyesterett har i dom fra februar 2012 avgjort en sak om samvær for andre enn foreldre. Lagmannsretten hadde i saken fastsatt en selvstendig samværsrett for barnets tante som ledd i opptrappingen av samværet med faren. Høyesterett kom enstemmig til at barneloven § 43 tredje ledd må forstås slik at den sikter til vilkår knyttet til gjennomføringen av foreldrenes samværsrett etter § 43 første ledd, og ikke gir hjemmel for å fastsette selvstendig samværsrett for andre enn foreldrene.
Les mer...

Samboere og medeiendomsrett – etablering av sameie i samboerforhold

sameie
Blant de mange rettslige forskjeller mellom ektefeller og sameiere finner vi også forskjeller når det gjelder hvem som eier hva, og hvordan eiendomsrett – medeierskap - faktisk blir skapt mellom sameiere. Hovedregelen her er jo at hver eier sitt, bortsett fra det de måtte anskaffe i fellesskap, som da blir i sameie mellom dem. Les mer...

Nettstedet bruker cookies fra Google for å måle og analysere trafikken. Alle data er anonymisert.