PRAKSISEN ER AVSLUTTET >>>> Fortvil ikke - hjelpen er her <<<<
Testamenter og dødsboskifte

Fremtidsfullmakt – ny vergemålslov gir anledning til å gi fullmakt som skal gjelde fra den dagen fullmaktsgiveren ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser

signering
Det var tidligere et uavklart spørsmål i norsk rett om en fullmakt fortsatt ville være virksom dersom fullmaktsgiver ble så mentalt svekket at han ikke lenger selv var i stand til å ivareta sine interesser. Dette er nå avklart i den nye vergemålsloven, som trådte i kraft 1. juli 2013. Les mer...

Dødsboskifte

peis
– kan gjenlevende ektefelle få utlagt (overta) den felles faste bolig til seg på skifte med førstavdødes særkullsbarn når barna krever å få farens eiendom utlagt til seg? Forståelsen av skifteloven § 63, 2. Ledd

Et nå helt vanlig spørsmål som oppstår når to godt voksne mennesker gifter seg, og en eller begge har vært gift tidligere eller uansett har egne barn, er hvordan man kan sikre ny ektefelle retten til å bli boende i det felles hjem, uansett hvem som har brakt det inn i ekteskapet. Her kan du lese mer om den problematikken i artikkelen Sikring av ny ektefelle – retten til å bli boende i det felles hjem. (Der gjennomgås muligheten for gjenlevende til å bli sittende i uskiftet bo). Les mer...

Når døden kommer for brått på

Døden kommer ofte brått. Plutselig sitter du der og alt dere hadde snakket om som syntes nødvendig for å sikre deg mot avdødes særkullsbarn hadde dere ikke gjennomført mens han levde. Etter 25 gode år sitter du igjen med mange gode minner, men kanskje ikke så meget mer. Konsekvensene av ikke å ta de nødvendige skritt til sikring av lengstlevendes egen alderdom kommer kanskje like brått på som døden gjorde, og kan ramme deg like nådeløst. Les mer...

Uskifte og særkullsbarn – hvorledes kan man sikre lengstlevende ektefelle?

Lengstlevende ektefelle har etter loven rett til å ta over førstavdødes bo uskiftet. At lengstlevende overtar og sitter med boet uskiftet, vil si at skiftet utsettes – vanligvis til lengstlevende går bort. Uskiftereglene er svært praktiske. Det ville være for ille om lengstlevende skulle være tvunget til å selge boligen for å få råd til å løse ut førsteavdødes særkullsbarn, men slik er faktisk lovens hovedregel dersom man ikke på forhånd har funnet frem til andre løsninger.
Les mer...

Sammensatt skifte – hva menes med sammensatt skifte og hvilke regler er det som gjelder?

De fleste ekteskap varer til den ene ektefellen dør. Når den ene ektefellen dør, går hans eller hennes eiendeler over på arvingene. Blant arvingene finner vi den lengstlevende ektefellen, som ofte foretrekker å sitte i uskifte. Dersom lengstlevende sitter i uskifte, utsettes skiftet og lengstlevende får da full disposisjonsrett over avdødes eiendeler. Ved reglene om uskifte prioriteres lengstlevendes interesser. Økonomien blir ikke revet opp, men fortsetter som før. Reglene om uskifte finner vi i arveloven.
Men i noen tilfeller vil et skifte skje straks mellom avdødes arvinger og lengstlevende ektefelle. Hvilke regler som gjelder ved et slikt skifte, kan være vanskelig å få en oversikt over. Denne artikkelen vil derfor gi en oversikt over de viktigste reglene. Les mer...

Med døden for øyet – grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner

Marte Kirkerud ble, i en alder av 65 år, skilt fra sin mann. Til tross for å ha utholdt 30 års ekteskap, ønsket hun ikke å leve resten av sitt liv i sølibat, eller i hvert fall ikke som singel. I en alder av 67 år giftet hun seg med Lars Holm, som da var 45. Lars Holm var ingen formuende mann, og etter nesten ti års ekteskap ønsket Marte å sikre at Lars fikk en trygg tid etter hennes død; en begivenhet hun regnet med ville inntreffe før ektemannens. Ved ektepakt ble derfor ekteparets felles bolig overført til Lars som hans særeie. Tre år senere ble Marte syk med en aggressiv kreftform, og døde i en alder av 80 år. På skiftet angrep Martes to særkullsbarn fra hennes tidligere ekteskap overdragelsen av den felles bolig som en dødsdisposisjon. Les mer...

Litt om testamentsførhet og planlegging av arv- og gaveoverføringer før det er for sent.

For noen år tilbake skrev jeg artikkelen ”Hva skjer med økonomien min når jeg havner på sykehjem” Som nevnt i artikkelen er det en rekke problemer som kan dukke opp i kjølvannet av at du blir så mentalt svekket at du ikke lenger er det vi kaller testamentsfør. Hvis Overformynderiet blander seg inn for å ivareta dine økonomiske interesser dukker det opp enda flere problemer; du har ikke lenger full råderett over egne midler. Fellesnevneren for de fleste problemene er at du til en viss grad kan unngå dem ved å planlegge i tide. Les mer...

Litt om tolking av testamenter

De fleste testamenter gir grei beskjed om hvordan arvelaters formue skal fordeles. Testators ønske kommer klart frem. Men av og til synes noe uklart. Eller det er tilsynelatende motstridende bestemmelser i det. Lover må tolkes, og det samme må avtaler. Det er ikke annerledes med testamentene, og utgangspunktet ved tvilstilfellene er å fortolke dem med utgangspunkt i å finne ut hva testator faktisk ønsket skulle skje når han var gått bort. Les mer...

Testament - hvem skal arve meg?

Folks livssituasjoner er så forskjellige. Fortsatt eksisterer jo den gamle A-4 familien i beste velgående, men så har vi alle samboerforholdene og nye ekteskap med ”mine barn og dine barn”. Behovet for å skrive testament blir betydelig større da. En tredje gruppe er de barnløse, og siste gruppe jeg kommer på er ugifte mennesker uten barn, fraskilte uten barn, eller enker/enkemenn uten barn. De siste gruppene kan jo testamentere bort det de etterlater seg uten noen begrensninger.
Les mer...

Samboere, arv og arveavgift, og litt andre nyheter fra arverettens og arveavgiftens område

Artikkelen er utdatert Les mer...

Hva skjer med økonomien min når jeg havner på sykehjem?

Mange eldre har blitt fortalt at det lønner seg å kvitte seg med formuen før de kommer på sykehjem, fordi kommunen da vil kunne forsyne seg grådig av inntekten og formuen. Dette er en sannhet med store modifikasjoner, men det er, av flere grunner, fornuftig å tenke gjennom situasjonen i god tid før en havner på sykehjem.
Les mer...

Testament og litt om andre arverettslige spørsmål

Advokat Høies klient Hans Aas er 50 år gammel og gift for andre gang. Fra det første ekteskapet har han to voksne barn, og fra det andre to barn til som er i tenårene. Hans ønsker å tilgodese sin kone nummer to – Helga - på best mulig måte, og har allerede sørget for å tegne en livsforsikring med henne som begunstiget etter polisen. Siden Hans disponerer over relativt betydelig verdier, tar han kontakt med advokat med tanke på å få opprettet et testament, men samtidig ønsker han også å ta opp muligheten til å fordele en del verdier allerede nå. Spesielt har han sine to landsteder i tankene, en ved sjøen og en på fjellet. Les mer...

Nettstedet bruker cookies fra Google for å måle og analysere trafikken. Alle data er anonymisert.