PRAKSISEN ER AVSLUTTET >>>> Fortvil ikke - hjelpen er her <<<<

Ektefelleskifte – betydningen av den enkelte ektefelles rådighetsdel på skifte

Når to mennesker gifter seg, har de to valgmuligheter med hensyn til økonomien i ekteskapet. De kan velge å ha såkalt felleseie, og det krever ingen spesielle handlinger. Men hvis de velger å ha særeie som økonomisk samlivsform, krever det at de inngår en formell ektepakt der særeiet nærmere beskrives. ”Felleseie” er dessuten et rettslig begrep der ordlyden og virkeligheten ikke stemmer så godt overens.

Begrepet ”felleseie” har vært kritisert, og i arbeidet med gjeldende lov om formuesforholdet mellom ektefellene mente lovutvalget at begrepet burde utgå, fordi det er misvisende. Det igjen har ført til ubegrunnede særeieordninger og overføringer til den enes særeie, ene og alene motivert av en misforstått oppfatning om at en ektefelle uten særeie hefter overfor den andres kreditorer. Dessuten har skillet mellom felleseie og særeie i det vesentlige bare betydning for oppgjøret ved ekteskapets opphør.

Rådighetsdel – den del av felleseiet den enkelte ektefelle ”råder over”
Ekteskapsloven § 31 fastslår at ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Videre slås det fast at eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem.

Den enkelte har en suveren disposisjonsrett over midler vedkommende brakte inn i ekteskapet – disse tilhører altså vedkommendes rådighetsdel. Det den enkelte senere selv bringer inn i felleseiet, tilhører som utgangspunkt også vedkommendes rådighetsdel. Hvis jeg bruker av min egen lønn og kjøper frimerker til min gamle frimerkesamling, ja da anskaffer jeg frimerker som tilhører min rådighetsdel under ekteskapet. Kjøper jeg en bil blir det på samme måte. Kjøper jeg bilen sammen med ektefellen på like basis, ja da eier vi bilen i sameie mellom oss. Det er viktig å være klar over at den enkelte ektefelles kreditor ikke kan ta beslag i den andres rådighetsdel.

Det er naturligvis slik i et fellesskap som et ekteskap, at begge parter forventes å bidra med innsats i form av lønnet og ulønnet arbeid, ta seg av barna, og oppfylle den gjensidige underholdsplikten den enkelte har. Betydningen av den enkeltes rådighetsdel blir derfor som oftest først synlig når ekteskapet oppløses.

Men mens ekteskapet varer, kan rådighetsdelene utvikle seg svært forskjellig, avhengig av hvordan partene velger å innrette seg, og hvilke inntekter den enkelte bringer inn i fellesskapet. Hvis den ene eksempelvis blir en svært vellykket aksjerådgiver, kanskje medeier i et aksjeselskap og med store inntekter og utbytter av virksomheten, mens den andre i det vesentlige er hjemme og tar seg av hjemmet og barna (det skjer fortsatt!), vil forskjellen mellom rådighetsdelene kunne bli nær sagt astronomisk.

En slik løsning innenfor ekteskapets rammer skal ikke slå urimelig ut, og loven fastslår da også at ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

Men fortsatt vil mannens bankkonto og aksjene i Smitt og Smule AS tilhøre mannen og hans rådighetsdel.

Betydningen av rådighetsdelene ved ekteskapets oppløsning – særlig skilsmissesituasjonene

Det karakteristiske ved felleseiet er at det er gjenstand for deling ved separasjon/skilsmisse eller død. Man fastsetter verdiene av den enkeltes rådighetsdel, gjelden må tilbakebetales eller fordeles mellom dem, og så ser man hvilken netto hver enkelts rådighetsdel utgjør. Hvis Terjes rådighetsdel da er kr. 10.000.000 og Majas er 2.000.000, skal denne forskjellen utlignes fullstendig når man har felleseie. Totale verdier til deling utgjør 12.000.000. Det er en skjevhet på 8.000.000, og Maja skal følgelig ha 4.000.000 av Terje. Da sitter begge igjen med 6.000.000 hver.

Fra dette utgangspunkt, som ikke lenger kan kalles lovens hovedregel, er det viktige forbehold i Ekteskapsloven som vil kunne gjøre fordelingen helt annerledes. I § 59 inneholder loven de viktige bestemmelsene om skjevdeling, som kan gjelde betydelige beløp. Skjevdelingsmidler kan kreves holdt utenfor skiftet – de blir ikke gjenstand for deling mellom ektefellene. Loven har også en bestemmelse i § 61 om verdier som kan uttas forlodds, som vi kaller det – disse verdiene blir som hovedregel heller ikke gjenstand for deling mellom dem.

Om skjevdelingskravene kan du finne en egen artikkel på vår hjemmeside, www.advokat-hoie.no og det samme når det gjelder den såkalte gjeldsavleggelsen på skiftet.

Hvem kan ta ut hva på skiftet?
Utgangspunktet er at jeg kan kreve å få ta ut de verdiene som tilskrives min rådighetsdel . Men vil jeg ta ut en eksklusiv bil til en verdi av kr. 1.000.000, må jeg ha midler på min rådighetsdel til også å kompensere min ektefelle for halvparten av bilens verdi. Har jeg skjevdelingsmidler, kan jeg normalt kreve å få holdt verdien av disse utenfor skiftet, og i praksis vil jeg vel som oftest også få beholde de enkelte skjevdelingsgjenstandene hvis jeg ønsker det, selv om skjevdelingskrav er et såkalt verdikrav.
Ting som ligger i sameie mellom ektefellene kan være eiet likt, eller med forskjellige eierbrøker. Hvis ikke dere blir enige om fordelingen av disse, kan hver av dere kreve sameiet oppløst ved at tingen legges ut for salg. Da har den andre sameieren forkjøpsrett til den pris markedet er villig til å by.

Det er en mengde typesituasjoner som må vurderes. Det du har lest her er stort sett hovedregler, og det er mange unntak fra hovedreglene som det ikke er plass til å gå inn på her. Skilsmisseoppgjør er krevende, både på det mentale og på det juridiske plan. Det første området er ikke vårt gebet, men skilsmisseoppgjøret kan advokater med kompetanse på området hjelpe deg med, og du bør søke slik hjelp.

Ole Christian Høie

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no

Nettstedet bruker cookies fra Google for å måle og analysere trafikken. Alle data er anonymisert.