PRAKSISEN ER AVSLUTTET >>>> Fortvil ikke - hjelpen er her <<<<

Skifteavtale – urimelige avtaler ved skilsmisseoppgjør

Ikke alle skilsmisseoppgjør avsluttes ved at partene inngår en skriftlig avtale om skiftet dem imellom – en såkalt skifteavtale. Men der partene har vært bistått av advokat, er nok utarbeidelse av en skifteavtale hovedregelen, og vi anbefaler varmt alle som foretar et skilsmisseskifte å avslutte dette med nettopp en skifteavtale, der det dere kom frem til vedrørende delingen nedfelles skriftlig. Da avsluttes skifteavtalen for eksempel med følgende setning: Når oppgjøret mellom oss har skjedd i henhold til skifteavtalen, er boet endelig skiftet, og ingen av oss har noe mer å kreve av den andre.”

Men selv når en skifteavtale er inngått, er det ikke sikkert at siste ord er sagt. Ikke bare forekommer det at en av partene bryter sine avtaleforpliktelser, og da må kravet i verste fall gjennomføres ved søksmål. Det forekommer også at den ene senere protesterer mot den skifteavtalen som faktisk ble undertegnet, og med de forskjelligste motiver og begrunnelser. Fordi livet er så sammensatt, er det da også inntatt såkalte revisjonsregler i Ekteskapsloven; særlige regler for ektepakter og skifteavtaler.

Ekteskapsloven § 65 fastsetter lovens hovedregel ved skilsmisseskiftet: Det er avtalefrihet ved skilsmisseoppgjøret. Partene står følgelig helt fritt til å inngå en avtale med et annet innhold enn om man skifter i henhold til lovens bestemmelser om hva som skal skje på et skilsmisseskifte. Det betyr for eksempel at den av partene som har et skjevdelingskrav helt eller delvis kan se bort fra dette. Men hva hvis den ene av partene ikke er klar over at hun faktisk har et skjevdelingskrav – krav på verdier som i sin helhet kan holdes utenfor skiftet mellom dem? Eller det hefter mangler ved inngåelsen av skifteavtalen – det er eksempelvis utøvet tvang eller urimelig press, eller den ene partene holder verdier skjult; verdier som etter sin art skulle vært medtatt på skilsmisseskiftet. Alle avtalelovens ugyldighetsregler gjelder også her.

Selv om det ikke foreligger slike tilblivelsesmangler, kan det foreligge omstendigheter ved oppfyllelsen av skifteavtalen, som gjør at den på oppfyllelsestidspunktet kanskje vil virke urimelig overfor en av dem. Men også en senere utvikling kan gjøre skifteavtalen urimelig på dette senere tidspunkt, og loven gir vedkommende en frist på tre år fra skifteavtalens inngåelse for å reise søksmål med krav om ugyldighet eller lemping.

Loven gir en part rett til å kreve en skifteavtale satt helt eller delvis ut av kraft hvis den vil virke urimelig for en av partene. Og i stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre.

Skifteavtalen blir til under de forskjelligste omstendigheter. Den ene kan være helt nedbrutt, mens den andre har stålkontroll. Partenes oppfatninger av rettigheter og plikter kan være forskjellige, og ofte mangler en av partene kunnskap om sine rettigheter – typisk skjevdelingskrav – eller parten har en uriktig oppfatning om sin rettslige posisjon. Husk da at fordi det er avtalefrihet på skilsmisseskiftet mellom dere, har hver part et særlig ansvar for å kjenne sine egne rettigheter og for å ivareta dem. Selv om ektefellens forståelse av skifteavtalen og hva det gis avkall på vil være relevant, er det en nokså høy terskel for å nå frem med mangel ved egne kunnskaper. Som hovedregel må man selv ta ansvaret for uvitenhet om følgene av den skifteavtale man inngår.

Hva ligger i kriteriet urimelig når en skifteavtale skal vurderes av domstolen? Begrepsbruken viser til en målestokk – en rettslig standard – og begrepet sier ikke noe konkret om hvor stort avviket må være fra en rimelig løsning for at avtalen kan settes til side eller gjøres til gjenstand for revisjon. Men helhetsinntrykket ved vurdering av rettspraksis i slike saker er at det skal ganske mye til for at en avtale blir stemplet som urimelig. Man sier ofte at i økonomiske forhold mellom ektefeller gjelder det en utvidet lojalitetsplikt sammenlignet med avtalelovens krav om lojalitet i kontraktsforhold, noe som gjenspeiles i juridisk teori, men som ikke har hatt tilsvarende gjennomslagskraft i vår høyeste domstol. Antagelsen om at terskelen for det urimelige er lavere mellom ektefeller enn andre, har ikke satt merkbare spor i domsresultatene. Selv om du selv sitter igjen og finner ut noe som gjør at du føler deg skrikende urettferdig behandlet, er det jo ikke sikkert at retten vil vurdere resultatet dit hen at du er kommet urimelig dårlig ut av det hele. Hvis du har fast jobb og en brukbar inntekt, må du nok finne deg i større ulikhet enn der hvor en annen nær sagt sitter der på bar bakke og attpåtil er blitt lurt eller forledet.

Du må være deg bevisst at begrepet urimelig nok ble valgt med omhu da loven ble skrevet. At du rent objektivt kan være kommet dårlig ut sammenlignet med den andre, vil ikke i seg selv si at du er kommet urimelig ut. Når urimelig er valgt som kriterium, er det helt bevisst, blant annet fordi lovens regel ikke skulle åpne for en mengde saksanlegg. Hvis du kommer noenlunde ”anstendig” ut av det, er det lite sannsynlig at du vil nå frem med noe krav. Det spiller da mindre rolle at den andre er kommet bedre ut. Det er en rekke forhold som vil kunne tas i betraktning ved rimelighetsvurderingen, blant dem ekteskapets varighet, hvordan partene har innrettet seg, og hvem som har brakt inn hva til sine respektive rådighetsdeler.

Alternativet revisjon av skifteavtalen. Retten kan velge mellom å erklære en avtale med urimelige virkninger ugyldig, eller, der det er snakk om den økonomiske situasjonen mellom dem alene, tildele den dårlig stilte et pengebeløp som kompensasjon. Hvis tildeling av et beløp av retten blir vurdert som tilstrekkelig til å gjenopprette (noe av) ubalansen mellom dem i en slik grad retten finner rimelig, vil det normalt ikke foreligge noe behov for å erklære avtalen ugyldig.

Advokat Ole Christian Høie,

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no


Nettstedet bruker cookies fra Google for å måle og analysere trafikken. Alle data er anonymisert.