PRAKSISEN ER AVSLUTTET >>>> Fortvil ikke - hjelpen er her <<<<

Sameie mellom ektefeller

Hvis et ektepar har felleseie, kan den enkelte erverve gjenstander som tilhører erververen i tilfelle skilsmisse og skifte, men som regnes med som en del av de verdier som da skal skiftes. Hver har sine rådighetsdeler, men begge disse legges sammen før gjeld trekkes fra og summen utgjør det pengebeløp som skal deles likt. Ektefellene kan alternativt erverve eiendeler sammen, og da eier de gjenstanden i sameie. Et sameie må oppløses når det skiftes hvis man ikke blir enige om en annen løsning. Det vil for eksempel si at felles hus (i sameie) normalt må selges dersom den ene krever det.


Sameie i særeiemidler og skjevdelingsmidler
Mange er nok ikke klar over, at selv om det er avtalt særeie mellom ektefellene, eller den ene disponerer over skjevdelingsmidler som er vedkommendes alene når det skiftes, kan den andre ektefellen allikevel i visse situasjoner erverve medeiendomsrett både i skjevdelingsmidler og i særeiemidler.

Sameie i slike gjenstander kan avtales.
Se for deg følgende situasjon: Før ekteskapet ble inngått, hadde mannen arvet en fast eiendom etter en gammel grandtante, og denne brakte han med seg inn. Den er følgelig hans alene, fordi det er snakk om skjevdelingsmidler som tas ut forlodds (før resten deles) på skifte. Dette er ekteskapslovens hovedregel i en slik situasjon. Unntak fins, men det skal en del til! Etter at partene har vært gift i 25 år, ender det med skilsmisse. Mannen krever å fa ta ut boligen som sin, før resten skiftes – det er et par biler og innbo - ikke rare greiene å bli ”avspist” med etter så lang tid. Hvis en slik deling blir ansett for ”åpenbart urimelig”, kan retten sette skjevdelingskravet heller delvis til side, men en slik løsning sitter altså langt inne.

La oss nå videre tenke oss at kjelleretasjen i huset var uinnredet – den sto som en råkjeller. Etter 15 års ekteskap arvet hun et betydelig beløp, og siden alt var fryd og gammen, brukte hun en halv million på å totalinnrede kjelleren, herunder en romslig kjellerstue. Skal hun ikke ha noen kompensasjon for dette under skiftet? Det sier vel seg selv, kanskje, at hun i hvert fall har krav på det samme kronebeløpet. Men kan hun kreve noe mer? Partene kan jo i forbindelse med utbyggingen ha inngått en avtale om hvordan denne investeringen skal komme i betraktning ved verdsettelsen av boligen.

Etablering av sameie gjennom direkte bidrag
Men det forelå ingen klar avtale om noen medeiendomsrett for henne. Er alt håp ute? Ikke sikkert! Vi har flere høyesterettsdommer fra dette området, og det er på det rene at ved såkalte direkte bidrag, kan det være stiftet medeiendomsrett. Dette kan for eksempel gjøres i form av en betydelig arbeidsinnsats som åpenbart har medført en betydelig verdiøkning. Tenk deg en hytte som hun arver mens de er gift, men som var en ”rønne” som ikke hadde vært tatt vare på. Hun arver penger til materialer, men mannen jobber hvert sommerhalvår i fem år med å skifte ut planke for planke og lage et tilbygg. Dette vil gi ham krav på kompensasjon, og arbeidsinnsats kan godkjennes som direkte bidrag.

Hvis hun som har finansiert hele kjellerutbyggingen bare skulle få nominelle kroner, mens han skulle nyte godt av prisstigningen de siste 10 årene alene, (også på hennes investering og verdiskapning!) ser det jo umiddelbart urimelig ut. Og det er på det rene, at hennes direkte bidrag vil kunne danne grunnlag for medeierskap i boligen. Men hvordan skal dette beregnes? Det man skal finne frem til – sikkert vanskelig – er den verdistigningen kjellerutbyggingen ga boligen da investeringen fant sted. Vi tenker oss en bolig med en utbygging som kostet 500.000. Hvis boligen var verdt 1.000.000 før påkostningene skjedde, og verdistigningen var 500.000, vil hun ha ervervet en eierandel på 1/3 i huset. Men hvis investeringen ikke gjorde boligen mer verdt enn 1.300.000, er det verdistigningen på 300.000 som skal legges til grunn ved beregningen.

Sameie gjennom indirekte bidrag og gjennom arbeid i hjemmet
Indirekte bidrag kan være arbeid i hjemmet eller betaling av en betydelig merandel av forbruksutgifter. (Mannen har betjent gjelden mens hun har betalt løpende forbruk til familiens beste). Arbeid i hjemmet kan belønnes både med direkte lovhjemmel – den gamle typen arbeidsfordeling – med ham i jobb mens hun tar seg av husholdning og barn. Og er det i andre typetilfeller snakk om et felles prosjekt, at innsatsen har kommet anskaffelsen til gode, og innsatsen i hjemmet har frigjort tid eller kapital for den andre, er dette momenter som kan være relevante ved vurderingen.

Advokat Ole Chr. Høie

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no



Nettstedet bruker cookies fra Google for å måle og analysere trafikken. Alle data er anonymisert.