Dom på narkotikaprogram ved domstolskontroll - viktig lovendring
16/02/06 Seksjon: Strafferett
Dom på promilleprogram:
For en del år siden, ble det innført en ny, mulig straffereaksjon i forhold til alkoholmisbrukere som blir tatt for promillekjøring. Dette har jeg tidligere skrevet om i avisen, og artikkelen ligger ute på avisens hjemmeside.
Dom på narkotikaprogram med domstolskontroll
17. juni i fjor besluttet Stortinget å foreta endringer i straffeloven som skal gjøre det mulig for domstolene å gi dom på narkotikaprogram for rusmiddelbrukere som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Narkotikaprogrammet er et individuelt tilpasset rehabiliteringsopplegg og ledd i en strafferettslig reaksjon. Retten kan fastsette at domfelte gjennomfører programmet som vilkår for å utsette straffegjennomføring i fengsel. Sagt med andre ord – tunge narkotikamisbrukere som etter straffeloven hittil nesten uten unntak har blitt idømt enten ubetinget fengsel eller i sjeldne tilfeller dom på Samfunnsstraff, kan pålegges å gjennomføre et nærmere fastsatt narkotikaprogram i stedet for. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2006.
Hvem er målgruppen?
Spesielt tungt belastede rusmiddelmisbrukere, som begår gjentatte narkotikarelaterte lovbrudd, skaper store utfordringer ikke bare for strafferettssystemet, men også for behandlingsapparatet og samfunnet for øvrig. Både nasjonalt og internasjonalt har det vært behov for å tenke nytt for denne gruppen, som har mange sammensatte og komplekse problemer. Det er viktig med tiltak som kan hjelpe den domfelte til å få kontroll med sitt misbruk, noe som vil være til nytte både for samfunnet og for den domfelte selv.
Hvor er ideen hentet fra?
Ideen er hentet fra Drug Courts i USA, og er senere innført og videreutviklet i andre land om Irland og Skottland. I disse landene kan misbrukeren dømmes til behandling istedenfor fengsel. Målet med programmet i Norge, er både å forbedre de praktiske hjelpe- og behandlingstilbudene for tungt belastede rusmiddelbrukere og å forebygge ny kriminalitet. Narkotikaprogrammet tar sikte på å styrke den samlede innsatsen for behandling og hjelp til rusmiddelmisbrukere som vil ut av sitt misbruk.
Tverrfaglig samarbeid
En bredt sammensatt arbeidsgruppe, satt ned av Justisdepartementet foreslo denne prøveordningen, der altså også domstolene skal ha en funksjon i gjennomføringstiden. Det er nødvendig med et forpliktende tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. Bekjempelse av kriminalitet er ikke et eneansvar for etatene i justissektoren, men et samfunnsansvar som forutsetter medvirkning fra ulike forvaltningsnivåer og sektorer.
Arbeidsgruppens forslag vedrørende programinnholdet
”Det spesielle med DN er de regelmessige møtene med DN-dommeren, teamets tette oppfølging av deltakerne fra vurdering om deltakelse til gjennomført straff, samt det tette tverretatlige samarbeidet. Straffegjennomføringen vil være preget av et intensivt opplegg, faste og hyppige avtaler, kontinuitet og arbeid med integrering i samfunnet. En del av opplegget vil være jevnlige og obligatoriske urinprøver.
Arbeidsgruppen antar at det vil være aktuelt å la gjennomføringen skje i ulike faser. Senteret/DN-teamet vil tilby et strukturert program til deltakerne. Programmet vil omhandle både kriminalitetsforebygging, rusmestring og mestring av dagliglivets utfordringer. Forutsetningen er at det er et individuelt tilpasset program.”
Ellers vil en slik dom være en dom på betinget fengsel med vilkår om å gjennomgå programmet.
Teamkoordinator og Kriminalomsorgens rolle
Det er fra departementets side lagt opp til en egen teamkoordinator i de lokale prosjektene. Denne koordineringsfunksjonen er tiltenkt kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen vil også være ansvarlig for å utarbeide personundersøkelser i tett samarbeid med teamet. Hovedpoenget med personundersøkelsen er å finne frem til om misbrukeren anses egnet til å få en slik dom og i det ligger også at vedkommende må samtykke i en slik straffereaksjon. Det vil videre være særegent for narkotikaprogrammet at endring av vilkår forutsettes i løpet av gjennomføringen av programmet, og at dette skjer i rettsmøter. Forut for hvert rettsmøte må det foreligge en påstand om endring, som dommeren skal ta stilling til. Grunnlaget for en slik påstand er progresjon eller brudd hos domfelte.
Avslutning
Jeg hadde selv gleden av å prosedere en alvorlig narkotikasak forleden som forsvarer for en førti år gammel jente, som hadde gått på heroin i seks år. Saken var blitt svært gammel, og under marsjen hadde hun kommet over på metadon. I 2005 gjennomførte hun en gradvis, planlagt nedtrapping av metadonbruken, og da saken kom opp var hun nede på en dagsdose på 5mg, noe legen hennes karakteriserte som en ”symbolsk dose. Lovendringen om narkotikaprogram trådte i kraft 1. januar i år, men på grunn av rehabiliteringen, som legen karakteriserte som ”nær sagt mirakuløs”, var hun nå kommet for langt til å være noen kandidat for en slik straff som narkotikaprogram er. What to do???
På grunn av lang saksbehandlingstid, rehabiliteringen, hennes egen erkjennelse av å ha kjøpt og brukt (eget bruk) en betydelig mengde heroin, at hun hadde skaffet seg leilighet, at personundersøkelsen ga henne svært gode fremtidsprognoser, at hun hadde en sterk støttegruppe rundt seg, og av andre gode grunner, prosederte jeg på betinget fengsel. Den gleden jeg opplevde da dommen i Oslo Tingrett ble lest opp for henne, er noe av det største jeg har opplevd i mine snart 35 år som advokat. Fagdommeren tok utgangspunkt i at en normal straffereaksjon for så store kjøp og bruk ville være omtrent ett års ubetinget fengsel. Men på grunn av alle de formildende omstendigheten i saken, skjedde følgende: Hun slapp fengsel, hun slapp dom på samfunnsstraff. Resultatet var at en enstemmig rett satte dommen til 8 måneders betinget fengsel uten noen vilkår! Jeg må være blitt bløt og sentimental på mine godt voksne dager, for jeg ble så rørt at tårene kom…..
Ole Christian Høie
Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no
For en del år siden, ble det innført en ny, mulig straffereaksjon i forhold til alkoholmisbrukere som blir tatt for promillekjøring. Dette har jeg tidligere skrevet om i avisen, og artikkelen ligger ute på avisens hjemmeside.
Dom på narkotikaprogram med domstolskontroll
17. juni i fjor besluttet Stortinget å foreta endringer i straffeloven som skal gjøre det mulig for domstolene å gi dom på narkotikaprogram for rusmiddelbrukere som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Narkotikaprogrammet er et individuelt tilpasset rehabiliteringsopplegg og ledd i en strafferettslig reaksjon. Retten kan fastsette at domfelte gjennomfører programmet som vilkår for å utsette straffegjennomføring i fengsel. Sagt med andre ord – tunge narkotikamisbrukere som etter straffeloven hittil nesten uten unntak har blitt idømt enten ubetinget fengsel eller i sjeldne tilfeller dom på Samfunnsstraff, kan pålegges å gjennomføre et nærmere fastsatt narkotikaprogram i stedet for. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2006.
Hvem er målgruppen?
Spesielt tungt belastede rusmiddelmisbrukere, som begår gjentatte narkotikarelaterte lovbrudd, skaper store utfordringer ikke bare for strafferettssystemet, men også for behandlingsapparatet og samfunnet for øvrig. Både nasjonalt og internasjonalt har det vært behov for å tenke nytt for denne gruppen, som har mange sammensatte og komplekse problemer. Det er viktig med tiltak som kan hjelpe den domfelte til å få kontroll med sitt misbruk, noe som vil være til nytte både for samfunnet og for den domfelte selv.
Hvor er ideen hentet fra?
Ideen er hentet fra Drug Courts i USA, og er senere innført og videreutviklet i andre land om Irland og Skottland. I disse landene kan misbrukeren dømmes til behandling istedenfor fengsel. Målet med programmet i Norge, er både å forbedre de praktiske hjelpe- og behandlingstilbudene for tungt belastede rusmiddelbrukere og å forebygge ny kriminalitet. Narkotikaprogrammet tar sikte på å styrke den samlede innsatsen for behandling og hjelp til rusmiddelmisbrukere som vil ut av sitt misbruk.
Tverrfaglig samarbeid
En bredt sammensatt arbeidsgruppe, satt ned av Justisdepartementet foreslo denne prøveordningen, der altså også domstolene skal ha en funksjon i gjennomføringstiden. Det er nødvendig med et forpliktende tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. Bekjempelse av kriminalitet er ikke et eneansvar for etatene i justissektoren, men et samfunnsansvar som forutsetter medvirkning fra ulike forvaltningsnivåer og sektorer.
Arbeidsgruppens forslag vedrørende programinnholdet
”Det spesielle med DN er de regelmessige møtene med DN-dommeren, teamets tette oppfølging av deltakerne fra vurdering om deltakelse til gjennomført straff, samt det tette tverretatlige samarbeidet. Straffegjennomføringen vil være preget av et intensivt opplegg, faste og hyppige avtaler, kontinuitet og arbeid med integrering i samfunnet. En del av opplegget vil være jevnlige og obligatoriske urinprøver.
Arbeidsgruppen antar at det vil være aktuelt å la gjennomføringen skje i ulike faser. Senteret/DN-teamet vil tilby et strukturert program til deltakerne. Programmet vil omhandle både kriminalitetsforebygging, rusmestring og mestring av dagliglivets utfordringer. Forutsetningen er at det er et individuelt tilpasset program.”
Ellers vil en slik dom være en dom på betinget fengsel med vilkår om å gjennomgå programmet.
Teamkoordinator og Kriminalomsorgens rolle
Det er fra departementets side lagt opp til en egen teamkoordinator i de lokale prosjektene. Denne koordineringsfunksjonen er tiltenkt kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen vil også være ansvarlig for å utarbeide personundersøkelser i tett samarbeid med teamet. Hovedpoenget med personundersøkelsen er å finne frem til om misbrukeren anses egnet til å få en slik dom og i det ligger også at vedkommende må samtykke i en slik straffereaksjon. Det vil videre være særegent for narkotikaprogrammet at endring av vilkår forutsettes i løpet av gjennomføringen av programmet, og at dette skjer i rettsmøter. Forut for hvert rettsmøte må det foreligge en påstand om endring, som dommeren skal ta stilling til. Grunnlaget for en slik påstand er progresjon eller brudd hos domfelte.
Avslutning
Jeg hadde selv gleden av å prosedere en alvorlig narkotikasak forleden som forsvarer for en førti år gammel jente, som hadde gått på heroin i seks år. Saken var blitt svært gammel, og under marsjen hadde hun kommet over på metadon. I 2005 gjennomførte hun en gradvis, planlagt nedtrapping av metadonbruken, og da saken kom opp var hun nede på en dagsdose på 5mg, noe legen hennes karakteriserte som en ”symbolsk dose. Lovendringen om narkotikaprogram trådte i kraft 1. januar i år, men på grunn av rehabiliteringen, som legen karakteriserte som ”nær sagt mirakuløs”, var hun nå kommet for langt til å være noen kandidat for en slik straff som narkotikaprogram er. What to do???
På grunn av lang saksbehandlingstid, rehabiliteringen, hennes egen erkjennelse av å ha kjøpt og brukt (eget bruk) en betydelig mengde heroin, at hun hadde skaffet seg leilighet, at personundersøkelsen ga henne svært gode fremtidsprognoser, at hun hadde en sterk støttegruppe rundt seg, og av andre gode grunner, prosederte jeg på betinget fengsel. Den gleden jeg opplevde da dommen i Oslo Tingrett ble lest opp for henne, er noe av det største jeg har opplevd i mine snart 35 år som advokat. Fagdommeren tok utgangspunkt i at en normal straffereaksjon for så store kjøp og bruk ville være omtrent ett års ubetinget fengsel. Men på grunn av alle de formildende omstendigheten i saken, skjedde følgende: Hun slapp fengsel, hun slapp dom på samfunnsstraff. Resultatet var at en enstemmig rett satte dommen til 8 måneders betinget fengsel uten noen vilkår! Jeg må være blitt bløt og sentimental på mine godt voksne dager, for jeg ble så rørt at tårene kom…..
Ole Christian Høie
Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no