PRAKSISEN ER AVSLUTTET >>>> Fortvil ikke - hjelpen er her <<<<

Investerer du i forskjellige typer fond - vet du hva du kjøper?

Investerer du, og kanskje lånefinansierer også, i andre typer aksjefond enn de tradisjonelle? Vet du hvordan en aksjeobligasjon er sammensatt? Vet du hva du kjøper når du investerer i ”garantert” aksjesparing? Har du oversikt over omkostningene knyttet til slike investeringer?
Jeg skriver ikke denne artikkelen for å gi leserne detaljerte tekniske analyser av forskjellige spareprodukters sammensetning, men fordi det nok er svært mange privatpersoner som lar seg påvirke til å kjøpe slike produkter uten at de får informasjon som gjøre det mulig å få oversikt over hva totalproduktet egentlig innebærer og hva det koster. Bare for noen uker siden uttalte Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo følgende om salget av garanterte spareprodukter: ”Jeg tror bankene her har firt på sine normer og kan miste noe av tilliten”. Tilliten kan svikte når kundene oppdager at de har betalt kostnader i forbindelse med investeringen som de ikke får dekket inn med verdistigning.

Men hva betyr ”garantert” aksjesparing?
Disse spareproduktene er en pakke som består av to deler: En obligasjon eller et bankinnskudd, og en opsjonsdel som skal gi avkastning, vanligvis fra aksjemarkedet. Og sparepengene dine blir bundet for en avtalt periode, vanligvis fra tre til syv år. Da blir det opprinnelige sparebeløpet (fratrukket gebyrer) utbetalt. Investor mottar ikke renteinntekter, eventuelt bare en del av dem. Rentene brukes til kjøp av opsjoner og andre derivater som (forhåpentligvis) gir avkastning i aksjemarkedet. Kundene betaler etableringsgebyr, samtidig som utstedere og tilretteleggere vanligvis har hatt god fortjeneste også på rentene etter at opsjonskostnadene er trukket fra.

Hva sier Forbrukerombudet?
Jo Gjedrem er seksjonssjef der, og har ansvar for bank- og finansprodukter. ”Selv jeg, som jobber med dette til daglig, synes mange av disse produktene er vanskelige å forstå”, uttalte han nylig. Han er enig i at mange spareprodukter er så kompliserte at det er vanskelig å fortelle forbrukerne hva de egentlig går ut på, særlig når det gjelder avkastning.

Lån til sparing.
Det viser seg at mange tar opp betydelige lån når de foretar disse investeringene. Mot slutten av fjoråret, utgjorde utlån til kjøp av, og med pant i spare- og investeringsprodukter i Norge ca. 47 milliarder kroner. I de fem bankene som er mest eksponert i slike utlån, utgjorde andelen knappe 21 % av utlånene.

Lån til ”livkonto”-sparing og lån til ”egenkapitalinnskudd” i eiendomsprosjekter
Lån, lån, og atter lån. Hva om fremtidsutsiktene, som sikkert fremholdes som svært gode når slike produkter blir solgt, viser seg å slå negativt ut? Ved en ”garantert” sparing vil du i hvert fall få tilbake selve sparebeløpet. Men hvis du har lånt dette også? Hvis ikke produktet i seg selv går med overskudd, da kommer du nok svært dårlig ut!

Et alternativ for eldre mennesker til den gamle ”høyrentekontoen”?
Jeg sitter igjen med et inntrykk av at svært mange eldre mennesker som tidligere valgte å ha pengene sine på høyrentekonto, etter hvert har blitt overbevist (overtalt) til å plassere dem i forskjellige typer fondsprodukter i stedet for. (Det er jo ikke mye å tjene på en høyrentekonto i dag). Jeg får besøk av nye klienter av og til som egentlig kommer i et helt annet ærend, men ved gjennomgåelsen av den økonomiske situasjonen deres (når det er nødvendig), viser det
seg kanskje at det dukker opp betydelige midler som er låst fast i årevis. Handlefriheten kan ha blitt redusert, og i tillegg svir tegningsgebyr og de årlige gebyrene. Og ofte er utviklingen svært negativ når det gjelder selve innskuddet også. En investering i et eiendomsprosjekt, enten du bruker egne oppsparte midler eller låner dem, vil kanskje være en investering i en fremtidig vurdering fra bankenes side om utviklingen innefor dette markedet og aksjer i slike selskaper. Og det er som kjent ikke mange forunt å kunne spå om fremtiden!

Aksjeobligasjonslån
For noen år siden fikk jeg en ny klient, en eldre kvinne, hvis enda eldre mann hadde fått utlevert et prospekt fra sin faste bank, der han ”fikk” muligheten til å investere et stort beløp i et aksjeobligasjonslån som var i markedet for tegning. Det viste seg at han hadde fått det utlevert i banken og tatt det med seg hjem. Det er på det rene, at kort før fristen gikk ut, ble han oppringt fra sin faste kontakt i banken med beskjed om at nå hastet det! Så han, som var en gammel og trofast kunde i denne banken, dro neste dag ned og undertegnet papirene. Det var en tilfeldighet at konen i det hele tatt ble kjent med det som hadde skjedd.

Det som gjorde henne mest opprørt, var at mannen på dette tidspunkt åpenbart var sterkt redusert mentalt. Investeringen var bundet opp i årevis. Her gjaldt det en global investering i en bransje – den gangen gjaldt det telekommunikasjonsindustrien, som hadde vært svært ”hot” i flere år. Men hva skjedde? Kort tid etter gjennomført tegning falt dette aksjemarkedet kraftig…..

Bankklagenemnda
Nå har vi snart klagemuligheter for alt mulig. Det eneste vi med sikkerhet aldri vil få oppleve, er at vi får muligheten til selv å besvære oss over egen bisettelse. Men Bankklagenemnda er en klagenemnd der det ikke koster noe for forbrukerne å innlevere klage. Men selv en person på rundt nitti år vil neppe nå frem med noen klage dersom det ikke kan fremlegges legeattest på at vedkommende var mentalt vesentlig svekket på tegningstidspunktet. Og i tillegg må det sannsynliggjøres at det var svekkelsen som var årsaken til at investeringen ble foretatt! Det må konstateres årsakssammenheng mellom selve investeringen og den mentale tilstand! Da hjelper det ikke om investeringen er låst til vedkommende (kanskje) er blitt 95 år.

Oppsummering
Dette skrives for å bevisstgjøre dem som blir forelagt glitrende prospekter – side opp og side ned – om investeringers mulige fortreffelighet! Og, ja da, omkostningene står nok der et sted. Og, det gjøres sikkert oppmerksom på – et sted – at alle fondsinvesteringer er forbundet med risiko. Det er tidligere blitt hevdet – og det blir det i dag også – at dersom du har en langsiktig investeringshorisont, har tradisjonelle investeringer i de rene aksjefondene lønt seg over tid i forhold til å ha pengene stående i banken. Og med dem får du uansett lettere full oversikt over hva den typen investeringer koster når du tegner deg og i form av årlige administrasjonsgebyrer. Risikoen er fortsatt din – men det er mer oversiktelig. Hvis du får tilbud om de nye typene investeringer som jeg kort har omhandlet, eller lignende produkter, og det er snakk om enten å lånefinansiere dem, eller å investere store private midler, bør du prøve å finne en kompetent bransjefagmann utenfor den finansinstitusjonen som vil selge deg produktet. Det tror jeg er det beste rådet jeg kan gi.

Ole Chr. Høie

Advokatfirmaet Ole Christian Høie
www.advokat-hoie.no


Nettstedet bruker cookies fra Google for å måle og analysere trafikken. Alle data er anonymisert.