Advokat Ole Chr. Høie

Prinsensgate 6 - Oslo - Telefon 22 00 82 70

Advokat Ole Christian Høie MNA

Bookmark and Share

Page copy protected against web site content infringement by Copyscape


Abboner på RSS-strømmen
www.vinceweb.no
Alle foto: SHX


Hva er dette?

samlivsbrudd
Samboere og krav på vederlag ved brudd – to nye høyesterettsdommer
Det er fortsatt svært store forskjeller på den rettsbeskyttelse Ekteskapsloven gir folk som har vært gift og så skilles, og samboere som kommer i en bruddsituasjon.

Norges Høyesterett avsa 19. september 2011 to nye dommer vedrørende brudd og der den ene mente seg berettiget til et vederlag fra den andre, et såkalt vederlags- eller berikelseskrav. I den første saken hadde partene inngått en oppgjørsavtale, men den som fortsatt mente å kunne fremme et vederlagskrav, krevet at avtalen skulle lempes med hjemmel i Avtaleloven § 36, som gjelder urimelighet på formuerettens område. Les mer >>>



<div style="background-color: none transparent;"><a href="http://www.rsspump.com/?web_widget/rss_ticker/news_widget" title="News Widget">News Widget</a></div>

Her finner du en rekke artikler som omhandler ulike fagområder:

Føljetong i 9 deler: Peder Aas og Kari Holm: Møt Peder Aas – en ung mann på vei inn i det voksne livet.


jobb
Aldersdiskriminering
– ny dom fra Norges høyesterett drøfter og fastsetter gjeldende rett på området når bedriftens aldersgrense er satt til 67 år

Arbeidsmiljølovens hovedregel om aldersgrense for ansatte
Da ny Arbeidsmiljølov ble vedtatt i 2005, ble det inntatt en bestemmelse om aldersdiskriminering i § 15-7. Arbeidstaker er som hovedregel vernet mot oppsigelse inntil han/hun fyller 70 år. Men loven inneholder også en unntaksbestemmelse i § 13.3 annet ledd. Les mer >>>


peis
Dødsboskifte
– kan gjenlevende ektefelle få utlagt (overta) den felles faste bolig til seg på skifte med førstavdødes særkullsbarn når barna krever å få farens eiendom utlagt til seg? Forståelsen av skifteloven § 63, 2. Ledd

Et nå helt vanlig spørsmål som oppstår når to godt voksne mennesker gifter seg, og en eller begge har vært gift tidligere eller uansett har egne barn, er hvordan man kan sikre ny ektefelle retten til å bli boende i det felles hjem, uansett hvem som har brakt det inn i ekteskapet. Les mer >>>

pass
Barn og pass – litt om bestemmelser i passloven og barnelovens bestemmelser om utenlandsreiser med barnet
Barn må ha egne pass, og det anbefales også for reiser innenfor Schengen-området, fordi pass, både for voksne og barn, er eneste gyldige legitimasjon for norske borgere i utlandet. Hvis foreldrene har felles foreldreansvar, må normalt begge samtykke til utstedelsen. Hva hvis den ene nekter å medvirke til at barnet får utstedt pass? Det kan du lese mer om nedenfor. Vilkårene for å få utstedt pass fremgår for øvrig av bestemmelsene i passloven. Slik informasjon er enkelt tilgjengelig på nettet, og jeg går ikke nærmere inn på formalitetene i denne artikkelen. Les mer >>>


Saker etter barneloven – hvor skal de gå for retten – verneting i slike saker
Hvis foreldre er uenige om hvem som skal ha foreldreansvaret, om hvor barnet skal bo fast, eller om samværet, kan hver av dem reise sak for retten, såfremt foreldrene kan fremlegge gyldig meklingsattest. Og Barneloven sier videre at slike søksmål må reises for den domstol der barnet har alminnelig verneting – og barnets alminnelige verneting bestemmes av reglene i tvisteloven § 4. I alminnelighet betyr dette at sak må reises i den rettskrets der barnet har sitt faktiske bosted. Les mer >>>


Samboere - vederlagskrav ved samlivsbrudd
Mens det økonomiske formuesfellesskapet mellom ektefeller er nøye regulert i Ekteskapsloven, er det fortsatt slik at der partene ikke gifter seg, men lever i samboerforhold, er lite av det økonomiske forholdet mellom dem lovregulert. Det partene erverver i fellesskap blir sameie, og sameie reguleres av Sameigeloven. Men det partene ellers ervervet under samboerforholdet, vil normalt eies alene av den som har ervervet gjenstanden. At en slik ordning kan slå skjevt ut, skal det ikke mye fantasi til for å forestille seg, særlig hvis det er snakk om oppløsning av et langvarig forhold. Les mer >>>

Separasjon og skilsmisse – litt om betydningen av skjæringstidspunktet
Skjæringstidspunktet (Ekteskapsloven § 60) er det tidspunkt som er avgjørende for den formue som er gjenstand for deling – det er de eiendeler og den gjeld ektefellene eier og har på dette tidspunkt som inngår i oppgjøret og er av betydning for gjeldsavleggelsen – noe vi betegner ”delingsgrunnlaget”. Erverv etter skjæringstidspunktet er oppgjøret uvedkommende, og det samme gjelder de forpliktelser ektefellene pådrar seg etter dette tidspunktet. Og tidspunktet settes til den dato da begjæring om separasjon (eller skilsmisse) kom inn til fylkesmannen, eller da samlivet ble brutt hvis dette skjedde først – og det vil det som oftest gjøre. Les mer >>>

Utdeling fra uskiftebo -gave eller gavesalg av fast eiendom – hvem må saksøkes?
Arveloven § 19 regulerer konsekvensene av ulovlige gaveutdelinger eller salg av fast eiendom til underpris. I denne artikkelen, som har sitt utspring i to helt ferske høyesterettsdommer (fra 2010 og 2011), legger vi til grunn at en konkret transaksjon kan angripes i medhold av § 19. (Transaksjoner som kan angripes må dreie seg om gave eller gavesalg, og mottakeren må ha handlet uaktsomt – visst om eller burde visst om gaveelementet). Spørsmålet som her skal drøftes nærmere, er hvem som i så fall må saksøkes. Les mer >>>


Demens og manglende rettslig handleevne -ugyldige disposisjoner – testament
Vi tenker oss en barnløs gammel dame – kaller henne Netti. Netti bor på et bo- og behandlingssenter der hun har egen liten leilighet. Alt det praktiske blir tatt hånd om av personalet og hun får servert mat. Så selv om hun i en alder av 89 år er blitt svært skrøpelig og har mange plager, er hun fortsatt fornøyd med å slippe å bli flyttet på et pleiehjem. Hovedproblemet hennes er at hun er blitt fryktelig glemsk og ikke alltid synes å være like godt orientert om tid og rom. Hun har ikke fått oppnevnt hjelpeverge, for hennes søster Ida har i årevis hatt en fullmakt til å betale løpende regninger. Kanskje derfor har spørsmålet ikke blitt satt på spissen? Les mer >>>

Hvis et ektepar vil avtale noe annet om formuesforholdet mellom dem enn felleseie, må de inngå en ektepakt, der disse forholdene blir nærmere regulert. Bestemmelsene om særeie og ektepakt finner vi i Ekteskapsloven. Samboere er henvist til å inngå samboeravtale om sine økonomiske forhold. Ektepakt om særeie, helt eller delvis, kan inngås med sikte på et forestående ekteskap, eller mens ekteskapet varer. Les mer >>>


Samboere og samlivsbrudd – opphør av samboerforhold – det økonomiske oppgjøret
Et samboerforhold kan bli oppløst av to grunner – brudd i forholdet eller en samboers død. Om den siste bortfallsgrunnen har vi skrevet en egen artikkel som ligger på www.advokat-hoie.no Følgelig skal denne artikkelen beskrive de økonomiske virkninger av at et samboerskap avsluttes. Vi har fortsatt ingen lov som regulerer dette forholdet. Hovedregelen er da at jeg tar det jeg hadde med meg inn i forholdet og det jeg selv har anskaffet så lenge forholdet varte. Det samme gjør du. Hvis vi har kjøpt noe sammen, gjelder Sameieloven. Min gjeld er min egen, men gjeld vi har tatt opp sammen må enten gjøres opp eller deles mellom oss. Les mer >>>


Hjelpeverge – oppnevnelse av hjelpeverge når behovet oppstår
Det er mange voksne personer som på et tidspunkt i livet ikke lenger er i stand til å ivareta egne økonomiske anliggender eller rettigheter han måtte ha, på grunn av senil demens, sinnslidelse eller andre psykiske forstyrrelser, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming. I tidligere tider ble nok oftere mennesker i en slik situasjon umyndiggjort enn i dag, da rettslig besluttet umyndiggjørelse etter hvert er blitt en unntaksregel. I stedet begjæres det oppnevnt en hjelpeverge, som kan gis myndighet til å ivareta klientens anliggender i sin alminnelighet eller enkelte særlige anliggender. Det er Overformynderiet som i dag (2010) oppnevner hjelpeverger, men deres funksjon vil om et par år bli overtatt av fylkesmannsembetene, når ny og vedtatt lov om vergemål trer i kraft. Les mer >>>

Ektefelleskifte – betydningen av den enkelte ektefelles rådighetsdel på skifte
Når to mennesker gifter seg, har de to valgmuligheter med hensyn til økonomien i ekteskapet. De kan velge å ha såkalt felleseie, og det krever ingen spesielle handlinger. Men hvis de velger å ha særeie som økonomisk samlivsform, krever det at de inngår en formell ektepakt der særeiet nærmere beskrives. ”Felleseie” er dessuten et rettslig begrep der ordlyden og virkeligheten ikke stemmer så godt overens. Les mer >>>


Skifteavtale – urimelige avtaler ved skilsmisseoppgjør
Ikke alle skilsmisseoppgjør avsluttes ved at partene inngår en skriftlig avtale om skiftet dem imellom – en såkalt skifteavtale. Men der partene har vært bistått av advokat, er nok utarbeidelse av en skifteavtale hovedregelen, og vi anbefaler varmt alle som foretar et skilsmisseskifte å avslutte dette med nettopp en skifteavtale, der det dere kom frem til vedrørende delingen nedfelles skriftlig. Da avsluttes skifteavtalen for eksempel med følgende setning: Når oppgjøret mellom oss har skjedd i henhold til skifteavtalen, er boet endelig skiftet, og ingen av oss har noe mer å kreve av den andre.” Les mer >>>

Separasjon - advokatbistand
Avgjørelsen er truffet. Du vil skilles fra mannen din. For å komme riktig i gang, må du først kreve separasjon. Vanligvis skjer dette ved at du sender inn en separasjonssøknad til Fylkesmannen på eget skjema, eller at dere sammen sender det inn. Husk at det ikke behøver å være enighet om separasjon, dette er noe du har ensidig krav på hvis han ikke vil medvirke til separasjon. Da kan du kreve skilsmisse ett år fra separasjonsbevillingen blir gitt. Hvis dere har felles barn, må dere bestille time for obligatorisk megling før separasjonen innvilges. Les mer >>>

Barnefordeling – tvister om fast bosted foreldreansvar samvær og samværsavtale
Når et parforhold ryker og det er barn med i bildet, settes begge foreldrene ofte på alvorlige prøver. De fleste klarer selv eller ved hjelp å løse utfordringene, og blir enige om hvor barnet skal bo fast eller om det skal være delt bosted. Les mer >>>


Er testamentet mitt gyldig?
Dessverre viser det seg fra tid til annen at et testament faktisk er ugyldig, hvilket vil si at det normalt ikke blir lagt til grunn på skiftet . Når testamentet er ugyldig, trer arvelovens bestemmelser i stedet for de testamentariske disposisjoner. I sin ytterste konsekvens kan dette bety at det er staten som arver alt du etterlater deg av jordisk gods og gull. Når noen faktisk har opprettet et testament, er det i denne typesituasjonen gjerne en del av formålet nettopp å unngå staten som arving. Og det betyr også at testators siste vilje ikke blir lagt til grunn på skiftet. Følgelig er det all mulig grunn til å være svært nøye med hensyn til arvelovens formkrav – formalitetene – når et testament opprettes og også hvis det skal trekkes tilbake eller endres. Les mer >>>


Tilbakekalling og endring av testament – arvepakt
Det skjer ofte at en testator ønsker å forandre på et allerede opprettet testament. Da har det gjerne skjedd noe viktig som gjør dette ønskelig. Hovedregelen er i en slik situasjon ifølge arveloven at han fritt kan tilbakekalle eller endre testamentet, bortsett fra en del tilfeller som er fastsatt i arveloven og som hindrer dette. Les mer >>>


Bør jeg skrive testemente?
Ikke alle mennesker etterlater seg livsarvinger(barn). Mange går bort og etterlater seg en ektefelle, og da vil vedkommende ofte kunne sitte i uskifte, hvilket betyr at boet ikke blir skiftet før lengstlevende går bort. Noen er gift for andre gang, og etterlater seg kanskje egne barn (såkalte særkullsbarn), og da er det ingen automatikk i at de skal tillate lengstlevende å sitte i uskifte. Les mer >>>


Mangler ved kjøp av fast eiendom, sanksjonsmuligheter og kort om eierskifteforsikringer og kjøpsforsikringer
Kjøp av bolig er en stor investering for de fleste, og vil som hovedregel ikke medføre problemer. I visse situasjoner viser det seg imidlertid at eiendommen har mangler som kjøper kan gjøre gjeldende mot selger. Vi har tidligere skrevet enkeltartikler om disse emnene. I denne større artikkelen skal vi imidlertid gi en samlet fremstilling av spørsmålene: Hva som utgjør en mangel, betydningen av å reklamere i tide og hva man kreve av selger ved en mangel. Les mer >>>

Kjøpers mangelsbeføyelser – krav om prisavslag - ny høyesterettsdom
I en enstemmig dom fra Høyesterett 9. februar i år – Kistebakkane-dommen – fattet retten beslutninger som så vel selgere som kjøpere av fast eiendom bør være klar over. Hovedspørsmålene gjaldt krav om prisavslag etter Avhendingsloven – spørsmålet om eiendommen var i ”vesentlig ringare stand” enn kjøper hadde grunn til å regne med – og om kjøper hadde reklamert ”innan rimelig tid”.
Les mer >>>

Sikring av ny ektefelle – retten til å bli boende i det felles hjem
I denne artikkelen skal det redegjøres litt for en stadig mer aktuell problemstilling: Far (eller mor) skiller seg, har barn, forelsker seg på nytt og gifter seg med sin nye utkårede. Dette skjer ofte i godt voksen alder, og jeg forutsetter her at barna er myndige når ekteskapet inngås. Ny ektefelle har ofte egne barn, men ikke så sjelden er (hun) barnløs. Etter en tid dukker ofte en kjent problemstilling opp: Når den første av dem går bort, hvordan skal man sikre gjenlevende rett til å bli boende i den felles bolig? Les mer >>>



Mulige endringer i barnelovens regler om delt fast bosted, vanlig samvær og flytting
Et utvalg oppnevnt av regjeringen la i 2008 frem forslag om endring av enkelte bestemmelser i barneloven. Forslaget er ferdigbehandlet av Regjeringen (Barne- og likestillingsdepartementet), og forslagene ligger i skrivende stund (februar 2010) til behandling i Stortinget. Vi skal i denne artikkelen se litt nærmere på tre av endringsforslagene, og hvilke konsekvenser disse kan få for foreldre og barn – altså dersom de vedtas. Les mer >>>



Foreldreansvarets innhold og litt om tvister om foreldreansvaret
Som vi skal se nedenfor, er foreldreansvaret grunnleggende når det gjelder svært mange forhold som angår barnet. Det må derfor først forklares hvem det er som har dette ansvaret, og det er nærmere definert i Barneloven i §§ 34 og 35. Deretter skal jeg redegjøre for hva foreldreansvaret omfatter. Avslutningsvis kommer litt om tvister om dette temaet og muligheten for forandringer. Les mer >>>

Foreldelse av retten til å kreve arv
Visste du at retten til å kreve arv etter en avdød person som hovedregel foreldes 10 år etter dødsdagen? For personer som blir forbigått ved et arveoppgjør, kan dette gjøre at deres krav på arv bortfaller for godt med mindre de nødvendige skritt blir foretatt innen fristen utløp. Samtidig er det oppstilt unntak fra hovedregelen, som gjør at en arverett i særlige tilfeller kan være i behold langt ut over 10 år etter en arvelaters død. Les mer >>>

Avtaler om strafferabatt – er de bindende for domstolene?
Peder Aas brorsønn, Oscar Aas jr. ble av påtalemyndigheten satt under tiltale for forsikringsbedrageri. Under politiavhør var ikke Oscar veldig villig til å erkjenne noen ildspåsettelse av huset han hadde kjøpt. (Etter handelen var det blitt avdekket betydelige skjulte feil og mangler ved eiendommen, blant annet var huset befengt med muggsopp). Og han stod stedig fast ved sin opprinnelige forklaring for politiet til like før hovedforhandlingen i tingretten. Les mer >>>

Selgers ansvar ved salg av fast eiendom
For de aller fleste mennesker er egen bolig noe av det man legger ned mest penger i. Selv om vi nordmenn oftere og oftere flytter på oss, er egen bolig fremdeles blant livets viktigste kjøp. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på hva som kreves av selger, m.a.o. hva kjøper kan gjøre gjeldende når han oppdager at det han kunne se på visningen kun var medaljens forside. Les mer >>>


Til alle foreldre med voksne barn
Redusér arveavgiften ved å overføre familiehytten til barna – arveavgift og bruksrett
Eier du en hytte sammen med din ektefelle? Skal dere bruke hytten så lenge helsen holder? Skal barna overta hytten etter at dere er gått bort? Hvis svaret er ja på alle tre spørsmål og dere i tillegg ønsker å redusere arveavgiften for barna etter at dere er gått bort, kan det være en god idé å overføre hytten allerede nå, samtidig som dere sikres livsvarig bruksrett. Les mer >>>
.

Arveavgift og det årlige fribeløpet
Med virkning fra 1. januar 2008 ble det innført et nytt unntak fra arveavgiftsplikten i form av et årlig fribeløp. Fribeløpet tilsvarer én halvpart av folketrygdens grunnbeløp. Les mer >>>



Rettshjelpforsikring – dekker forsikringsselskapet dine utgifter til advokat?
Er du klar over at ditt forsikringsselskap i mange tilfelle dekker det vesentlige av dine utgifter til advokatbistand? Etter vår erfaring er det mange som ikke er klar over at de har tegnet såkalt rettshjelpforsikring. Grunnen til dette er at slik forsikring ofte inngår i et annet forsikringsprodukt, typisk innboforsikring og lignende. Les mer >>>

Sexkjøpsloven: Kjøp av seksuelle tjenester i utlandet
Som de fleste vet, er det i Norge i dag forbudt og belagt med straff å skaffe seg selv eller andre seksuelle tjenester – seksuell omgang – mot betaling. Straffepåbudet finner vi i Straffelovens § 202 a, og bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2009. Men kan norske lover også anvendes på forhold som er straffbare i Norge, men som er begått i utlandet? Les mer >>>

Litt om samboeravtaler
Etter hvert er mange samboere blitt klar over at det er noe som heter samboeravtaler, men etter vår erfaring er det aldeles for få samboere som faktisk inngår en slik avtale. Det kan være mange grunner til dette: Når mennesker flytter sammen er det meste ofte rosenrødt. ”Dette kommer til å vare evig, det er bare de andre som har behov for samboeravtaler”, har du kanskje tenkt? Eller er det slik at du egentlig ser behovet for å ha faste rammer rundt økonomiske spørsmål, samtidig som du kvier deg for å ta dette opp med din samboer i frykt for hvorledes han eller hun vil reagere? Les mer >>>

Samværsavtaler – særlig om samvær med spedbarn og småbarn
En nyere trend synes å være krav om samværsavtaler med nærmere regulering av samværet med spedbarn og små barn – kall det barnets første leveår. Barnelovens bestemmelser om barns rett til samvær og forelders tilsvarende rett til samvær med barnet gjelder også her, men neppe det loven definerer som ”vanlig samvær”, som vil omfatte overnattingssamvær hver annen helg. For kort tid siden fikk vi inn en sak der barnefaren krevde samværet med sin 14 dager gamle datter brakt inn i ”ordnede former” – noe som ble nærmere presisert å skulle omfatte en kveld i uken, overnatting annen hver helg osv. Les mer >>>


Dyrehold i borettslag, eierseksjonssameier og i utleieforhold
Det er få ting som er egnet til å vekke så mye harme blant naboer i en trappeoppgang, som å ta til seg en hund eller katt. En nabo hevder kanskje at han er allergisk mot dyret, hvoretter styret eller utleier krever at dyreholdet avvikles. Som ris bak speilet trues det med utkastelse og kanskje også tvangssalg av leiligheten. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på hvilke rettigheter du som dyreeier har. Les mer >>>

Samboere: arv og uskifte – nye regler fra 1. juli 2009
Våre folkevalgte har endelig tatt inn over seg at langt fra alle som velger å dele livet sammen også velger å gifte seg. Tidligere måtte samboere opprette testament for å sikre lengstlevende. Den 1. juli 2009 trådte et nytt kapittel i arveloven i kraft, som sikrer at lengstlevende samboer får en begrenset arverett etter førstavdøde. De nye reglene sikrer også at lengstlevende samboer får en begrenset rett til å sitte i uskiftet bo. Les mer >>>

Utdelinger fra uskiftebo – arvelovens begrensninger
Det er nok en del ventende arvinger som klarer å påvirke sin gamle mor til å foreta disposisjoner som er direkte i strid med Arvelovens bestemmelser om utdelinger fra et uskiftebo.
Ikke alltid er de andre arvingene klar over sine rettigheter heller.
I det etterfølgende skal jeg redegjøre litt for hva mor kan gjøre og hva hun ikke kan gjøre.
Videre skal jeg si litt om hvilke rettigheter de andre arvingene har når denne type situasjoner dukker opp. Les mer >>>

Barn og samvær - foreldreobstruksjon

I henhold til barnelovens bestemmelser har barn krav på samvær med den av foreldrene barnet ikke bor fast hos, og den samme rett har far, hvis barnet bor fast hos mor. Samværets omfang blir nesten alltid nedfelt i en samværsavtale. Og formodentlig fungerer denne mer eller mindre for de fleste. Men av og til, og dessverre mye oftere enn mange kanskje tror, nekter bostedsforelderen å inngå noen samværsavtale overhodet, og griper aktivt inn for å forhindre at den andre skal få samvær overhodet. Les mer >>>


Bookmark and Share

Page copy protected against web site content infringement by Copyscape


Abboner på RSS-strømmen
www.vinceweb.no
Alle foto: SHX


Hva er dette?

© 2002-2011 Advokat Ole Chr. Høie, Oslo